Putekrig

Det begynte på lørdag. Plutselig bestemte jeg meg for at vi måtte ha sitteputer til utemøblene våre. Det skal visst til hvis man skal kunne si at man kommer fra et møblert hjem, og det er det vel på tide at vi gjør nå. Folk som kommer på besøk, særlig de som har runda 50, spør stadig om en pute å sitte på. Det har visst noe med ryggen å gjøre, eller tresmak i rumpa, eller kaldt treverk. Hva vet jeg, – jeg er for ung til å ha sånne problemer! Det vi har hatt av puter hittil, har vært noe sammenraska, hjemmesydde greier, og de to tre fine putene vi har, havner gjerne på hytta.

Men nå skulle det skje. Egentlig hater jeg å handle sånne ting, – jeg er ikke glad i å gå i butikker i det hele tatt. Hadde jeg visst hva for en putekrig dette skulle bli, hadde jeg kanskje latt hele greia fare. Først dro jeg på Kid. De hadde noen søte, gammeldagse puter med striper og blomster. De var superbillige. Dem kan jeg ha hjemme, tenkte jeg. 125 kroner for fem puter! Som å få dem! Jeg kjøpte alle fem og et teppe i tillegg.

Så bar det videre til Princess, for der hadde jeg en tilgodelapp. De hadde noen utrolig tykke, solide, firkanta puter. De vil være glimrende på hytta, tenkte jeg, – og kjøpte fem av slaget med blårutete trekk. Det ble bare et lite mellomlegg. Disse putene har jeg ikke bilde av, og det er synd, for de var så pene.

Glad og fornøyd dro jeg hjem med fangsten. Snakk om røverkjøp, – 330 kroner for ti puter, men da hadde jeg trukket fra tilgodelappen. Men jeg kom fort ned på jorda. Putene fra Kid var alt for små, – mikroskopisk små. De dekket ikke halve sitteflaten en gang, så da Thv satte seg påsto han at halve rumpa var på utsiden.

Ny tur til Kid. Jeg byttet de fem billige, blomstrete til fem ikke fullt så billige, stripete. Jeg valgte kaffe-lattefarge, for det passet så godt til de svarte utemøblene våre, og så harmonerte fargen med teppet jeg kjøpte på den første runden på Kid.

Siden jeg først var der, kjøpte jeg like godt fem rødstripete også. Det er mye havemøbler på hytta, og selv om jeg allerede hadde de blå fra Princess, ville disse uten tvil komme godt med. Lekkert med blårutete og rødstripete sammen, tenkte jeg. Tilfeldigvis kjørte jeg Lille Røde på lørdag, og da jeg kom med mine åtte, digre puter ble en mann stående å se på meg mens han lo. Det så antagelig totalt usannsynlig ut at jeg skulle få plass til alle de putene i den lille bilen. Men man skal ikke undervurdere Lille Røde, – og heller ikke mine krefter når jeg presser ned bagasjeromslokket.

Vel hjemme måtte vi prøvesitte. Både de røde og de kaffe-latterfarga var perfekte, helt perfekte. Men nå falt liksom de tykke, rutete fra Princess gjennom. Riktig nok var de tykke, men de var også i minste laget. Men gode råd er aldri dyre. I dag dro vi tilbake til Princess, – leverte de rutete og fikk pengene tilbake. De er ikke vanskelige sånn. Så bar det til Kid for tredje gang. Fem stripete, blå ble innkjøpt. Nå har vi femten stripete puter i assorterte farger. Her skal ingen verken fryse, få tresmak i rumpa eller vondt i ryggen.

Det kan kanskje se litt vel møblert ut med så like puter. Men det blir neppe noe problem. Vi skal nok klare å opprettholde imaget vårt som en hjemmestrikka familie. Når vi supplerer med alle de gamle, sammenraska putene våre, vil alt falle på plass igjen.

Hva det kostet?

Det kan vi snakke om en annen dag.

4 responses to “Putekrig

  1. Det ble litt av en reise 😀 ! De putene er også utmerkede å ta med til å ha under fua når du skal sitte på svaberg en stund, og det fort kan bli litt mye steinsmak der bak.

  2. De bitte små fra Kid var nok beregnet til nettopp det, – å ta med seg hvis man vil sette seg på en trapp eller et svaberg. Men de var altså alt for små til stolene.

  3. Kære Hege, jeg vil lige fortælle dig, at der er blogtræf i Tivoli fredag den 13/6 15.30. Der kommer ikke ret mange, fordi det er ferietid. Hvis du skulle have lyst, er du velkommen. Se evt. hos Sifka, Andrea eller mig.

  4. Du kan tro jeg har sett det, Madame, – og jeg skulle så gjerne. Faktum er at jeg ikke har noen andre avtaler den kvelden, – men så er jeg jo på jobben om dagen og det er fryktelig langt til København, – men jeg skal jammen tenke på det. Det skal jeg jammen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s