Langsomt liv

Har jenter behov for mer søvn enn gutter? Jeg vet ikke, men i hvert fall hadde alle de tre av hankjønn allerede stått opp for lenge siden da M og jeg kom oss ut av dynene. Jeg må stelle meg og ta på skikkelige klær før frokost uansett hvilken dag det er. Sånn er det ikke med ungene. De elsker å gå i pysjen så lenge som mulig. Etter frokost, tegnefilmer for de små og aviser for de voksne, endte vi på verandaen, – i pysj, for å spille bildelotto. Ungene elsker det. Bildelotto er et genialt spill. De små lærer navnene på hva det måtte være som er lottoens tema, i dag var det dyra på bondegården. Spillet tar ganske kort tid, og det setter vi voksne pris på. For å vinne må du ha en kombinasjon av flaks og evner, og viktigst av alt, – dette er et spill der ungene kan vinne over de voksne, – og det gjør de rett som det er, til sin store fryd. De har klisterhjerner, sånne små.

Sånne solfylte fridager glir av sted uten at man egentlig vet hvordan tiden går. Den ene aktiviteten glir over i den andre. Thv er i gang med snekringa. Det er jo det som er hans prosjekt om dagen. Lekestua er flyttet, og nå er det snart nytt gulv der den en gang sto. Materialene ligger klare, og det er langt fler av dem enn jeg hadde trodd det skulle være. De kostet langt mer også! Planen var å komme riktig langt på vei i dag, men med tre små som vil leke og trenger hjelp til både det ene og det andre, går det i sakte tempo. Det er i grunnen helt greit. Vi har god tid, det haster ikke med noe.

Jeg hadde kjøpt en boks med gatekritt, og de fikk ben å gå på. Så var Store C, C og M aktivisert. I en time holdt de på, minst. Store C ville tegne flagg, – M nøyde seg med å gjøre oppkjørselen vår om til et fargerikt rutemønster. Synd det blir borte ved første regnskyll.

Det er tid for årets første innhøsting. Mens frukttrærne ennå bare står i blomst, er rabarbraen klar til å spises. Vi voksne vil ha rabarbragrøt med melk, og det fikk vi. Ungene likte det ikke, i hvert fall ikke ved første forsøk.

Rabarbra med sukker ville de imidlertid gjerne prøve. Gjett om det er et barndomsminne. Jeg husker at vi sprang ut og inn for å få stadig mer sukker i eggeglasset vårt. Antagelig var det fordi vi bare dyppet rabarbraen og suttet av sukkeret. Det gjorde M også. Store C gjorde som man skal, – han bet skikkelig til. Selv om det er lenge siden jeg prøvde, kan jeg ennå huske den stikkende følelsen bak på siden av tunga. Når man ser på grimasene til Store C skjønner man at rabarbraen ikke har forandret seg stort.

En tur på lekeplassen ble det også tid til. Alle tre ungene elsker å sykle, men det er litt av et ansvar å sykle av sted med tre sånne livlige røyskatter på hjul. Det går hit og dit og everywhere. M vingler både hit og dit, og forstår ikke hvorfor det er så viktig å holde seg på høyre side av veien. På lekeplassen kunne jeg endelig sette meg på en benk og trekke pusten. Der er det lite galt som kan skje.

Guttene balanserte på lekeapparatene. Det ville ikke M. Etter en stund ville hun fotografere. Det har hun blitt flinkere og flinkere til. Jeg forsøker å lære henne hvordan hun skal holde kameraet, trykke ned i to operasjoner og holde kameraet stille. Hun tok en trillion bilder av løvetann, og de fleste ble riktig, riktig fine.

Det har vært varmt i dag også, om ikke så varmt som i går. Det er visst meldt litt flere skyer og mer normale vårtemperaturerer utover i uka. Likevel har det vært mer enn varmt nok til å spise alle måltider ute. Litt benflørt ble det også tid til.

Da de tre hadde reist hjem, tok vår husvenn S og jeg oss en tur på Plantasjen. Jeg fikk en sånn plutselig trang til flere planter, blomsterpinner, frø, jord – og så roser. Vi kjørte i full fart rett før stengetid, og på rekordtid fikk vi fylt en hel vogn med alt jeg kunne drømme om. Likevel vet jeg at det ikke er siste turen.

Det er moro å ha besøk av tre fine unger, men det er jammen deilig når de reiser hjem igjen også. De er aktive, de lager mye lyd og de vil aller helst være sammen med oss hele tiden. Alt vi skal gjøre går i halvparten av halvt tempo. Da de hadde reist hjem, var det tid for oss. Thvs snekring gikk plutselig mye fortere, jeg fikk plantet i krukkene mine og så var det tid for middag: stearinslys, chablis, kreps, hvitløskmajones og loff.

Ikke den verste avslutninga på en langsom dag.

Reklame