Daily Archives: 10.05.08

Vi har hatt en sånn dag

Hvis det fortsetter sånn, kan vi snart avskaffe våren og kutte ned til tre årstiden. Våren blir kortere og kortere for hvert år, og nå er det full sommer. At det kan snu i morgen er en annen historie. Det vil vi ikke tenke på i dag.

Det har vært jordbær og is, saft og vann, bading i stamp, utsetting av planter, såing av frø, katter som soler seg, sol og skygge, parasoll og aviser,

og så rundet vi av med grillmiddag på verandaen. Nå er 3 barn badet, 60 barnenegler klippet, et ukjent antall tenner pusset, – og så får vi bare håpe de sover snart.

Værmeldingen for i morgen sier sol, sol, sol!

Abstinens

Vi var i Oslo i går, – i femtiårslag hos den kjære Kusinen. For å få mye ut av Osloturen dro vi tidlig. Vi ville på IKEA. Først da vi satt i bilen på vei ut av byen kom jeg på at jeg hadde glemt kameraet mitt. Det var rushtrafikk og kø, så vi kunne ikke snu.

Om det var viktig? Det burde det ikke ha vært. Det burde over hodet ikke spilt noen rolle. De fleste ville ikke en gang reflektert over det. Sånn er det ikke med meg. Jeg følte meg bokstavelg talt syk. Jeg var så skuffet! Etter at jeg begynte å blogge klarer jeg ikke å la være å se verden med bloggblikk. Og jeg ser verden med nye øyne. Det er faktisk flott. Det handler ikke bare om å fotografere, – jeg har også blitt mye mer bevisst på estetikken i alt rundt meg, både det skjønne og det uskjønne, også når jeg ikke skal forevige det. Men nå hadde jeg glemt kameraet. Hvordan kunne jeg? Tenk på alle de flotte motivene jeg kom til å snuble over i løpet av denne lange dagen!

Det gjorde jeg også: Alle fargene på IKEA, ungen med is over hele trynsiktet, det fantastiske, enorme, blomstrende treet i hagen til Kusinen, det nydelige bordet hun hadde dekket, maten, lysene, gjestene og ikke minst Kusinen selv.

Heldigvis var det ikke verre fatt, enn at jeg glemte hele kameraet da festen var i gang. Det ble en strålende fest.

Men det blir en lite strålende blogg uten bilder.

Et nytt, lite liv

Rett nedenfor skolen ligger det en hestegård. Da jeg kjørte hjem fra jobben her om dagen, så jeg at det hadde skjedd noe. Et lite føll var født.

Jeg måtte stoppe for se på familieforøkelsen. Noe så lite og vakkert skal man lete lenge etter.