Kan vi sitte ute?

Spørsmålet kommer hver eneste dag når det er varmt og pent vær: Kan vi sitte ute? Jeg husker at vi maste på våre lærere om det samme, og noen ganger sa de ja. Det gjør jeg også, men bare noen ganger. Ungene mine er tiendeklassinger, og vi er fortsatt ikke i mål. Om en ukes tid får de beskjed om hvilket fag de får til skriftlig eksamen, og vi har fortsatt noen sider å lese innen den tid. Elevene klarer ikke helt å ha oversikten over hvor vi er i løypa, men det gjør jeg. Inne i mitt hode er det ryddig. Jeg vet at vi er nesten i mål, at det er et par emner som skal avsluttes før vi kan sette punktum. Likevel er det bare tida og veien, og jeg må holde kontrollen en stund til.

Denne uka har de jobba med språkhistorie, – og for en gangs skyld har jeg holdt kjeft. Ingen forelesning denne gangen. En dyktig kollega har laget et selvinstruerende hefte, og det skal leveres til fredag. Det er mye å gjøre, og jeg vet at når elevene sitter ute blir de sosiale fristelsene for store. Resultatet kan bli at de ikke får gjort det de skal, eller at det blir for mye hjemmearbeid. Det skal det ikke være på denne tiden av året. Derfor har jeg sagt nei, nei, nei hele uka. Ikke en gang på biblioteket eller i andre arbeidsrom har de fått gå. I stedet har de sittet stille i klasserommet bøyd over språkhistorieheftet sitt. Men i dag var det nok. De fleste er nesten ferdige, og de som ikke er i mål må uansett skynde seg. Så fikk de lov til å gå ut.

Skolen vår er bevisst bygget med tanke på hvor vårsola viser seg. I min ungdom husker jeg en stekende sol rett inn i klasserommet. Det har vi aldri. Klasserommene har vinduer fra gulv til tak, og til og med takvinduer, men sola kommer aldri inn. På den andre siden, rett utenfor, har vi en flott uteplass. Der er det sol. Så krøp de ut med bøker og blyanter. Noen satte seg alene, andre i grupper. Og selv om det selvfølgelig blir litt for sosialt, så jobba de godt – nesten alle – de fleste.

Hun her hadde alt under kontroll: Arbeidshefte, pennal, solbriller av det kule slaget og to mobiltelefoner. Den ene var lånt fordi den hadde så fin musikk.

Men pauser må til. Denne jenta fant ut at hun hadde noen morsomme rynker på magen, og så ble det for fristende å tegne på dem med en penn. En sånn mage får hun aldri igjen, men det er hun lykkelig uvitende om. Hun skulle bare vite, – om noen år behøver hun ikke lenger tegne på seg rynker verken her eller der.

Været var vakkert og fuglene sang. Vi holder til midt i skogen, må vite. På sløyden har noen laget fuglekasser av det kreative slaget. Om fuglene setter pris på kreativiteten vet jeg ikke, men dekorative er de.

4 responses to “Kan vi sitte ute?

  1. Det så jo ut til å være en flott gjeng med ungdommer. Tipper de er fornøyd med endeliiiig få den «sitte-ute-timen» sin. 🙂 Og de lærte nok litt i dag også. Spennende med eksamen rett rundt hjørnet,da. Lykke til med de siste forberedelsene,da. Det går sikkert kjempebra! 🙂

  2. Takk for det, Ulme. Og visst er de en flott gjeng. Det er jo ungene mine 🙂

  3. Oi, dette husker jeg vi også alltid spurte om hver enda sol dag på barneskolen; «kan vi ha uteskole??» Men når man vet alt som de skal i gjennom og man har ansvaret så er det ikke bare bare å sende de ut. Tipper de kosa seg gløgg idag, så ut som en fin gjeng du har også. håper «barna dine» kommer igjennom eksamenstiden på en alright måte 🙂

  4. De kommer nok i mål på en fin måte, Tornerose, – det er jeg helt sikker på. Men noen nerver blir nok involvert før vi kommer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s