Her kommer ekornvottene

Både på mail og i kommentarfeltet er det mange som har bedt meg om oppskrift på ekornvottene jeg har vist bilder av her på bloggen. Men det er ikke så enkelt som dere tror. For det første har jeg tegnet av ekornet fra et par votter jeg så på en pandurokatalog. Det betyr at jeg har stjålet mønsteret, og da føles det litt på kanten å legge ut mønsteret her. Nå gjør jeg det likevel, og håper på tilgivelse. Opprinnelig strikket jeg vottene i barnestørrelse. Jeg har brukt heftet Selbustrikk fra Rauma Ullvarefabrikk (LVS-5). Jeg kan selvfølgelig ikke legge ut mønster derfra her på siden, men heftet er lett å få tak i.

På s 9 finnes en barnevott (Mønster nummer 10). Maskeantallet her passer noenlunde til ekornet, og jeg har strikket dem i Finullgarn og pinner nr 2.5. Bruker du tretråds garn og pinner nr 3 blir vottene selvfølgelig større. Det er på denne votten du finner den søte kona på tommelen, Aina.

På et senere tidspunkt strikket jeg et par ekornvotter til Therese. Hvilken oppskrift jeg brukte da, husker jeg ikke. Men hun har en liten hånd og fikk derfor en liten damevott.

Så ville datteren min ha et par. Hun heter Marthe, derfor finner dere en M øverst på votten. Den kan dere selvfølgelig bytte ut med en annen bokstav. Marthe har store hender, og måtte derfor ha en større vott. Mønsteret til den votten har jeg her. Som dere ser, mangler tommelen. Jeg brukte en gammel votteoppskrift som hadde samme maskeantall som denne votten, og så ble det bra.

Dette ble ganske rotete, men jeg håper dere kan bruke noe av det. Som dere ser er det ikke så enkelt som man skulle tro. Når jeg strikker sånne ting, mekker jeg det til på forskjellig måte. Jeg kombinerer flere oppskrifter og tilpasser det garntype og ikke minst størrelsen til den som skal ha votten.

Lykke til!

Plommetreets endelikt

Hvis man ikke liker å jobbe ute, og heller ikke har penger til å leie inn folk til alt, bør man unngå å eie et hus med hage. Vi liker godt å jobbe ute. Til daglig jobber vi innendørs, og det blir mye stillesitting. Da er det deilig å hive seg i malespannet når vi kommer hjem fra jobben. I dag kom vi ganske tildlig hjem, og hele ettermiddagen har blitt brukt til å jobbe. Jeg håper jeg skal være ferdig med å male gjerdet i morgen, og det ser ut til at Thv skal få lekestua på plass der den skal stå resten av sitt liv. Rett før han ga seg for kvelden kikket den fram rundt hushjørnet. Der hadde den aldri vært før.

Det lille plommetreet måtte ofres for at det lille huset skulle komme fram. Det blir neppe noe savn. De siste årene har treet bare frambragt bananplommer. Det er visst infisert av et eller annet. Kanskje vi skal plante et nytt frukttre et sted i hagen. Spørsmålet er bare hvor. Vår mikroskopiske hage har ikke plass til noe særlig mer, – og skulle det være et frukttre måtte det være av bonsaislaget.

Hjelp jeg har Dahlia/georginer

I fjor kjøpte jeg flere georgineknoller. De ble satt i jorda og ga mengder av blomster. Da høsten kom ble knollene ristet for jord, lagt i tørre poser og plassert frostfritt i kjelleren. Men hva gjør jeg nå? Knollene er tatt opp. De ser tørre og elendige ut. Er det liv under rynkeskinnet?

Jeg vet at det er for tidlig å sette dem i jorda, – men er det noe jeg skal gjøre? De knollene jeg kjøpte i fjor hadde spirer da jeg satte dem. Skal disse gamle også spire først? Skal de ha noe vann? Når kan jeg sette dem ut?

Hjelp!

Noen meter i går også

TIl tross for kaffebesøk og en liten rettebunke har Thv flyttet lekestua noen meter i går også. Nå begynner han å få dreis på teknikken, og det går faktisk fortere. Han er over halvveis. Nå skal hele lekestua vendes så den står riktig vei i forhold til der den skal stå. Deretter må plommetreet ofre noen grener for at den skal få plass.

Og i kjølvannet av der den seiler fram dukker rot og rusk og rask opp. Men her skal det altså bli en flott utestue om en stund.