For mange år siden bestemte vi oss for å flytte lekestua vår litt bort fra gjerdet for å få plass til haveredskaper på baksiden. Da vi oppdaget for en flott solplass dette var, snekret Thv en platting, vi kjøpet havemøbler og vips så hadde vi en skjermet uteplass. Etter hvert oppdaget vi at det er mye sol akkurat her, og vi skjermet med hvite laken og solseil. Så bygde Thv tak over, vi fikk gassgrill og varmelamper. Det utviklet seg etter hvert til å bli en utestue.
Her har vi sittet fra tidlig om morgenen til sent på natt. Vi har hatt fester her, vi har sovet middag her og på ekstra varme sommere har vi til og med hatt TV her ute. I fjor ble vi enige om at utestua ville bli enda finere om den var større, – og nå skal det skje. Da Thv sa hva som måtte til, hengte jeg meg opp i ordet bare: Jeg må bare rive taket, så må jeg bare flytte lekestua til den andre enden av haven og så må jeg bare bygge nye vegger og nytt tak. Men det er ikke bare, bare, – det kan jeg fortelle dere. Det er en kjempejobb, og det ene drar det andre med seg.
Det eneste stedet på vår mikroskopiske bytomt som har plass til lekestua var allerede opptatt av kompostbingen og alt kompostutstyret. Så var det bare å flytte den. Men dit den skulle flyttes sto det allerede en diger spireabusk. Så måtte den bare graves opp først. Da komposten var flyttet, måtte han bare grave opp hekken som hadde skjermet for bingen. En stor, gammel komposthaug måtte også flyttes, og alt dette måtte bare kjøres på søppelfyllinga før han kunne fortsette.
I dag var han klar for å ta ned taket på sommerstua. Det gikk fort og greit, utrolig nok. Så måtte han bare fjerne fundamentet rundt lekestua sånn at den kan flyttes. I morgen skal han bare sette ned stolpesko og lage fundament til lekestua, før han bare og ganske enkelt ruller den på noen stokker han har fått tak i. Jeg kjenner at jeg gruer meg allerede.
Og hvordan skal det gå med klatreplantene som nå må ligge på vent mens arbeidet pågår?
Når Thv jobber ute, må jeg liksom kompensere for at det ikke skal bli urettferdig. Og fint er det, for nå er alle gulvene vasket og skinner i vårsola. Lunsjen ble dratt ut litt for lenge, men hva skal man gjøre når avismagasinene byr på så mye interessant? Denne gangen følte jeg nesten at jeg hadde vært på etterutdanningskurs etter å ha lest A-magasinet. Etter lunsj dro jeg på mathandletur, og jammen snek jeg meg ikke inn til verdens søteste fortterapeut. Det gjør jeg hver vår, og resultatet er at jeg går rundt her med mye, rosa babyføtter. I morgen skal jeg finne fram sandalene.
Her hvor vi bor ligger husa tett i tett, og hadde vi bare hatt en butikk eller en kneipe, så kunne vi kalle oss en landsby. Etter en usedvanlig sunn og god middag bega vi oss ut på en aftentur.
Det er så hyggelig å rusle rundt sånn i vårkvelden. Vi får slått av en prat med naboene som jobber i havene sine lenge etter at vi har lagt inn årene for kvelden. Blomster er det over alt, både i bed og på trær og busker.
Ungene koser seg ute, og hvem sa at dagens unger har sluttet å leke ute? Det har de ikke her i hvert fall. Utenfor huset vårt spiller de ball og leker hele dagen. Sånn var det da vi gikk tur i kveld også. Det var unger over alt.
På Wiesebanen er det fotballsparking hver eneste kveld. Legg merke til det hyggelige hullet i gjerdet. Her kommer ingen sykler eller mopeder inn for å ødelegge plenen, men lekende barn kan krype gjennom gjerdet. Genialt, – og sjarmerende.
Det er nesten merkelig at det er så mange farverike blomster allerede nå. Flere av trærne har ennå ikke fått blader, og på drua vår kan vi så vidt se at det har kommet noen bitte små skudd. Tulipanene derimot, – de er på sitt beste.
Nå henger bunadskjorte og herreskjorte nystrøket på badet. I morgen skal vi lede konfirmantene våre gjennom den høytidelige seremonien, og så bærer det rett hjem til mer havearbeid. Det blir spennende å se hvordan det går.
Det er meldt vakkert vær, og om kvelden har vi planer om å grille litt. Kanskje mamma har lyst til å spise sammen med oss. Har du det, mamma?
Livet leker 