Femtiåringer i kø

Det er tid for femtiårslag, – og det noe så grassat! I går var vi i vårt tredje etter jul, og før vi har sagt mai skal vi i to til – ja, det ene er til en sekstiåring, men han tror han er femti han også.

Det slår meg hvor lykkelige de er alle disse menneskene midt i livet (Vi tror nemlig vi skal bli hundre, – nesten i hvert fall). For flere av dem har livet bydd på til dels store utfordringer, – men de ser ut til å være overvunnet nå. Nå er de ferdige med de største økonomiske utfordringene, og kan leke seg med åpne biler, motorsykler og spennende ferieturer. På jobben har de funnet sin form og sin stil, og de er trygge og selvsikre nok til å kunne utfordre seg selv og prøve ut noe nytt. Dette kan de! På hjemmebane er det ro og fred. Ungene er så store at de ser retningen, – det er ikke så mye å bekymre seg over lenger. De to som lever sammen har blitt enige om at skilsmisse ikke ligger for dem, men at de tvert imot vil fortsette å holde hverandre i hånda.

Livet leker!

Og så inviterer de til fest. Det kommer mange: Mødre og fedre, tanter og onkler, barn, kolleger, venner – bøttevis av venner. Alle har noe pent å si om jubilanten, – og med god grunn. Det blir en lykkestund på jord.

Og så vet vi jo så godt at det slett ikke er sånn for alle. Femtiåringer kan være syke, triste, ensomme nyskilte, deprimerte, arbeidsløse, – men de ber kanskje ikke til femtiårslag?

Noe å tenke på.

2 responses to “Femtiåringer i kø

  1. De fleste jeg kjenner som er femti eller mer, er ganske fornøyde med deres liv. Men jeg kjenner også noen som syns at det å bli femti var det samme som å legge seg ned å dø, livet var over ganske enkelt. Det som slår meg litt er at jeg også har møtt noen som har det på samme måten når de blir 40, jeg lurer egentlig på hva det er som gjør at de får det sånn.
    Da jeg nærmet meg de 40 gledet jeg meg til bursdagen, nå er det tre år til femti, og jeg har allerede begynt å glede meg til den festen og:-)

  2. Da er vi nesten jevngamle, Judith. Jeg har to år igjen til jeg blir femti, og mitt største ønske er å få oppleve den dagen. Vi må ikke glemme at store deler av vedens befolkning ikke oppnår en så høy alder. Jeg kommer med andre ord ikke til å gremmes. Tvert imot, – jeg skal glede meg over hvert år jeg kan legge til livet mitt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s