Karakteren 7

Sitatene er fra en elevtekst, gjengitt med tillatelse av forfatteren!

Jeg leser og leser, retter og retter, kommenterer og kommenterer, evaluerer og evaluerer. Den røde pennen går varm. Det er tentamenstid, det er tiende klasse og det er min jobb å måle kvaliteten på elevenes tekster for aller siste gang. Det er et stort ansvar. Min vurdering teller mye. Det er jeg som dømmer ungenes arbeider, og jeg er faktisk med på å avgjøre om D kommer inn på musikklinja og om A kommer inn på idrettslinja. Da går det ikke an å slurve.


*Jeg har egentlig ingen ting imot familieferie. Det er jo bedre enn å være hjemme. Det er bare det at jeg er litt redd for å dø hver gang jeg reiser med mamma og pappa. Du skjønner, de har ikke helt kontroll.*

I det siste har jeg vært litt oppgitt over de tekstene elevene har prestert når de skriver hjemme. Tidligere var hjemmetekstene som oftest bedre enn de tekstene som var skrevet på skolen. Ikke så merkelig, synes jeg, – de har jo bedre tid hjemme. Nå er det omvendt, – de skriver bedre på skolen. Det har rett og slett skjedd noe. En av elevene mine, aalefoten/silje sa noe om dette i kommentarfeltet her om dagen.

*Inne i lobbyen må vi finne en base, hvor jeg må sitte vakt mens de andre handler i tax-free’n…Vi kommer alltid hesblesende til gaten. Spesielt hvis mine elskede søstre er med. De går alltid dypt inn i parfymens undertoner og overtoner og middeltoner og ettertoner. Når alle de berusede endelig er ombord på flyet, er det med parfymeimmune neser og et salig blikk.*

Egentlig synes jeg det går sakte med meg. Jeg rekker bare noen få tekster om dagen, og selv om det er morsomt å lese, kjenner jeg at jeg klør etter å bli ferdig. Det beste er imidlertid at det jeg leser er så bra, – mye bedre enn sist de skrev. Så er det kanskje sant: De skriver bedre på skolen. Mange elever har gått opp en hel karakter, og det får konsekvenser. Elevenes nivå skal måles så sent i semesteret som mulig, og dette er siste måling. Tentamen er altså avgjørende.


*Da vi sto i innenrikskøen på Gardermoen og så på alle de charterfebersyke menneskene som skulle til Syden for å slange seg på hvite strender og bade i asylblått hav, lurte jeg på hva vi tenkte med. Vi skulle til Lofoten. Vi reiste nordover.*

Jeg liker karakterer veldig godt. Selv om de har sine begrensninger, er de renslige og ryddige. Elevene vet veldig godt hva de måler og hva de ikke måler. Man blir vurdert opp mot faglige mål, og det er relativt lett å forklare dem hva som må til for å nå ulike nivåer på vei mot målet. Selvfølgelig er det alltid en fare for at det blir subjektivt når man retter åndsverk, og elevenes tekster er nettopp det. Det hender jeg bommer. Men ungene er raske til å klage, og så får vi en second opinion fra en annen erfaren norsklærer. Det skiller sjelden med mer enn en halv karakter. Jeg tror neppe det hadde blitt bedre om vi hadde benyttet en såkalt uformell vurdering. Skulle norsktekster blitt vurdert uformelt, måtte jeg skrevet en slags litteraturkritikk på hver eneste en. Jeg er redd den kunne virket mer subjektiv i elevenes øyne. Og de får jo vanligvis en skriftlig kommentar i tillegg til karakteren.

*Hotellene pleier vi å være heldige med. Etter Tunisiaturen, da det fløy en rotte over gulvet, har vi lagt litt mer penger i standarden.*

Min erfaring er at de elevene som beveger seg nederst på karakterskalaen, er de som har mest nytte av karakterene. De kjemper for å oppnå bedre resultater, – og når resultatene kommer, så er det så veldig tydelig. Man går opp en karakter på skalaen. Selvfølgelig svir det å få dårlige karakterer, og noen elever burde nok vært spart for dem, – men det er en annen historie.

*Litt flaut er det alltid når pappa kommer inn i resepsjonen og spør med høy klar stemme: «Ver kænn vi putt æur bækksækks?» Han er ikke så veldig god i engelsk.*

Karaktersystemet vårt beveger seg fra 1 til 6, og 6 er den beste karakteren. Den henger høyt, men i alle fag er det nesten alltid noen elever som får 6. Karakterene er kommunikasjon. På skolen får elevene vite hva som skal til for å komme opp på de ulike nivåer. De vet for eksempel at de ikke kan få 5 eller 6 i muntlige fag, hvis de bare pugger og gulper opp kunnskap. De må også vise forståelse og innsikt.


*Mamma og pappa hadde faktsik litt kontroll på lille, uskyldige, hvithårede meg. Hver gang mennene prøvde å lokke meg av gårde for å selge meg for 300 kmeler, var de der og passet på. Cred til dem.*

Det hender at en elev sprenger karakterskalaen. Når eleven på historieprøven først reproduserer det hun har lært, så bidrar med annet fagstoff hun har satt seg inn i, viser at hun har innsikt i det hun skriver om og i tillegg trekker egne konklusjoner av flere elementer i det hun har lært gjennom en lang periode, – da er det ikke nok med 6. I sånne tilfeller, – og det skjer en gang eller to i året, gir jeg karakteren 7. Den finnes ikke, og nettopp derfor kommuniserer den så godt.

*Hjemturen er virkelig skummel… Rett før vi skal om bord på flyet er det panikkshopping. Da skal resten av pengene brukes opp, og feriegaver kjøpes inn. Pengene bir alltid brukt opp, og selgerne svindler meg alltid. Og jeg, naiv som jeg er, kjøper et spansk plastikksmykke til 20 euro.*

En av jentene mine får 7 på sin norsktentamen. Hun har skrevet et kåseri om alle viderverdighetene ved å reise på ferie med familien. Det er ingen lett sjanger når man er ny i livet og skrivekunsten. Her skal den røde tråden holdes, digresjoner er velkomne, ironi og annen humor fordres – kort sagt: En utfordring. Når en elev skriver et kåseri som får meg til å le, som engasjerer og fenger meg, – da skal hun ha 6. Men denne gangen var det ikke nok. Jeg hører kåserier på P2 hver eneste morgen, og jeg leser mange kåserier i løpet av et år. Når jeg ser at elevens kåseri er fullt på høyde med en Erling Legreid eller en Anne B Ragde, – da må jeg kommunisere det på en eller annen måte. Jeg skriver det i kommentaren, jeg sier det til eleven – og så gir jeg 7.

Det er en karakter jeg aldri har fått noen klage på.

14 responses to “Karakteren 7

  1. Jeg vil så gjerne kommentere, men jeg finner ikke noe uttrykk jeg kan bruke. Jeg er målløs. Du sa at det var bra, men ikke såå bra! Nei, hjelpes. Nei, jeg kommer virkelig ikke på noe å si! Jeg er bare så utrolig glad! Og jeg som hadde en så dårlig følelse! Trodde det var en typisk firer! Åh, så feil kan man ta!

  2. Hysj, da Silje. Jeg har taushetsplikt, og forfatteren skal være anonym 🙂

  3. Gah, jeg angrer litt på at jeg skrev det. Jeg var i lykkerus. 🙂

  4. Fint med litt lykkerus innimellom. Det kan vi trenge noen og enhver. Nå har jeg bare seks tentamner igjen å rette. Dem tar jeg i kveld, og så får dere dem tilbake i morgen.

  5. Hei! Tentamenar kan vere kjekke å rette, i alle fall i slutten av 10.klasse ja 😉 Men er ikkje karakteren 6 den ein kun gir når eleven viser kunnskap ut over pensum? Slik var det i alle fall på min skule… Altså, ein kunne få 5+ om ein hadde heilt kontroll på pensum, men 6’ern var oppe på ut-over-pensum-nivå.

  6. Hvis man viser kunnskaper ut over pensum, så vil det gi cred, og ofte bedre karakter. Men noen elever pugger faktakunnskap som de ikke forstår så mye av, og så gulper de det opp på prøver. Det gir ikke den uttellinga de var på jakt etter. Det handler mer om å vise at man forstår stoffet, at man har innsikt i stoffet og til og med bruker det til å skape (for elevene) ny kunnskap. Det hender en elev som har en blanding av 4, 5 og 6 på prøvene får 6 som standpunktkarakter.

    Et eksempel:

    I 9. klasse hadde elevene om nazismen, andre verdenskrig og jødeforfølgelsene under krigen. I 10. klasse lærte de om FN og om opprettelsen av staten Israel. På våren i 10. klasse hører jeg to av guttene diskutere bakgrunnen for at Israel ble opprettet. De kobler da kunnskapene de har fått gjennom hele ungdomsskolen, og får en ny forståelse av stoffet. De kom med konklusjoner, og de diskuterte fordi de ikke var helt enige. Sånt blir det 6 av. Et banalt eksempel kanskje, men de er altså bare 16 år.

  7. Elisabeth

    Jeg har barn i ungdomsskole- og videregående alder, pluss 1 på universitetet. Si meg, sitter karakteren 6 «løsere» nå enn den gjorde da vi var like gamle? Jeg husker da jeg gikk på ungdomsskolen og i videregående at seksere ble meget sjelden gitt i fag utenom matte. Hva skjer? Det sier jo litt, at du har behov for karakteren 7 tenker jeg.
    Vi har snakket om dette hjemme hos oss tidligere. Har du og ditt lærermiljø diskutert det?

    Undrer også hvorfor elevene dine gjør bedre resultater på stilskriving å skolen enn hjemme. Tar pc, musikk, mobil oppmerksomhet og konsentrasjon vekk fra skolefag?

    Mvh Elisabeth

  8. Det siste først: Elevene mine påstår selv at PC, musikk osv tar konsentrasjonen vekk hjemme. Jeg vet ikke om dette stemmer, – bare hva elevene sier.

    Jeg vet jo ikke hvordan det er med bruken av karakteren 6, men det skulle det være lett å finne ut. Det finnes helt sikkert statistikk på sånt. Mitt inntrykk er at den fortsatt sitter meget, meget hardt, og slett ikke løsere. I vår klasse har vi 60 elever. En får 6 i norsk, tre får 6 i engelsk, ingen får 6 i matte, – og sånn fortsetter det. I standpunkt er det langt mellom sekserne, – omtrent som det var da vi selv gikk på skolen.

    Når det gjelder muntlig eksamen har jeg en viss følelse av at de sitter løsere, men jeg har altså ikke sjekket dette opp mot statistikk. Da er det eksterne sensorer som evaluerer, og det er altså ikke læreren som bestemmer. Hvis det stemmer at det er lettere å få 6 til muntlig, så kan det ha noe å gjøre med eksamensformen. Elevene presenterer nå et foredrag som de har brukt 48 timer på å forberede. Da er det forholdsvis lett å imponere.

  9. Jeg vet. Kunne jo sikkert vært bedre også, hvis feks du hadde gjort det. 😛 Men det hun sa var at jeg skulle ha seks, men hun som kom etter meg skulle også ha seks, men jeg var fortsatt en karakter bedre, og det ville være urettferdig å gi henne fem når det faktisk var en sekser. Nå må det jo også sies at jeg ikke hadde seks i standpunkt i norsk. 😛 (følte at jeg skrøt mye nå, siden andre enn du kan lese det:P)

  10. Jeg hadde muntlig eksamen i norsk i tiende klasse og fikk 7 av ekstern sensor! *skryte*

  11. Det husker jeg at du fikk, kjekken. Men du fikk det jo ikke, for karakteren finnes jo ikke. Det muntlig sensor gjorde var jo det samme som jeg gjør: Hun fortalte deg at bedre blir det ikke.

  12. Du kan godt skryte av en sekser. Kanskje du trenger å minne deg selv om tidligere seiere nå som du står midt i en tøff eksamenstid. Det er litt verre å oppnå både 6 og 7 nå, ikke sant?

    Lykke til med eksamen, gullungen min!

  13. Tilbaketråkk: Sesongarbeid « Livet leker

  14. Tilbaketråkk: Trangt om saligheta « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s