Jeg vet jeg har vært sutrete de siste dagene, – og alt er selvfølgelig WordPress sin skyld. Men tenk så var det en der ute som hadde snappet opp hvor fortvilet jeg var. Og ikke nok med det, – han ville gjerne hjelpe meg. I dag har vi hatt arbeidsmøte på café, og nå er er alt så meget bedre. Kroppen føles ikke lenger uggen, WordPress fungerer som jeg vil at den skal fungere og jeg kommer helt sikkert til å sove bedre i natt.
Tenk at det finnes sånne flinke folk i verden. For det første har han hjulpet meg å installere Firefox, og da ble alt så mye mer samarbeidsvillig. Etterpå forsøkte han å lære meg både det ene og det andre. Jeg må med skam bekjenne at bare det ene la seg der det skulle i hjernen min. Det andre får komme etter hvert.
Dette var også mitt første møte med en blogger IRL. Det var ikke så farlig som jeg trodde, – men tvert imot veldig hyggelig.
Tusen takk!
Livet leker 