Vi har hatt en gjest her i dag. M hadde invitert sin venninne med hjem etter barnehagen. De er fire år begge to. Gjester skal trakteres med det aller beste. Vi spurte derfor gjesten om hva hun ville ha til middag. Hun kunne velge absolutt hva hun måtte ønske. Spaghetti, sa J. Da ble M og C også fornøyde. Spaghetti på boks, jublet de.
I følge ungene finnes det ikke noe bedre i denne verden enn spaghetti på boks. Rådyrmedaljonger, hummer, russisk kaviar og glaserte lerketunger – alt faller dødt til jorden sammenlignet med spaghetti på boks.
At det er lettvint mat er det ingen tvil om. Det var bare å åpne boksen, varme langsomt opp og servere. Ungene frydet seg, smattet og spiste store mengder. Konversasjonen ved taffelet handlet om hva som smaker best, – bollene eller pølsene. Thv og jeg så på hverandre, – deretter ned på tallerkenen. Det første ordet som falt meg inn var gugge. Dette ser ut som skikkelig gugge, – og jeg fikk faktisk assosiasjoner til mat som allerede har blitt spist en gang og så avlevert på velkjent vis.
Spaghetti på boks består av spaghetti i (ekstremt) mild tomatsaus, kjøttboller og coctailpølser-. Jeg forstår ikke hvorfor det er både boller og pølser, for de smaker helt likt, nemlig ingen ting. Selv om vi var sultne da vi satte oss til bords, ble vi voksne utrolig fort mette. Retten inneholder 100 kalorier pr hekto, og med det lille man klarer å trykke ned, kan det nærmest karakteriseres som slankemat. Problemet er bare at vi allerede har diskutert om det ikke finnes noe voksensnadder i fryseren, – noe vi kan spise når de små har lagt seg.
Etter middag lekte ungene både ute og inne. Til barne-TV var de klare for mer mat. De rigget seg til på et pledd foran skjermen. Denne gangen ble de servert brød med ost og skinke. Det gikk ned på høykant, og de spiste tre skiver hver! Det er mye i en sånn liten kropp.
Jeg tror ikke de blir sultne før ved frokosttider i morgen.
Livet leker 