Gruppesex

Halv fem var klokka da jeg gikk ut fra skolen i dag. Egentlig hadde jeg håpet å få et streif av mild, varm vårluft. Sånn var det ikke, men det var vår, – uten tvil. Om det ikke var varmt, så var det mildt, og sola lå lavt over åkrene.

Både ville og plantede blomster har kommet opp for lenge siden, og kontrasten mellom de sterke fargene og det strie gresset fra i fjor forteller noe om tiden som har vært og tiden som skal komme.

For bare noen få dager siden var det mye snø over alt, og det er nesten uforståelig at alle blomstene som var gjemt under snø og kulde bare kan riste av seg kuldegradene, rette stilken og være klare for en ny runde.

Broa vår fører fram til hovedinngangen, og under den går bekken vårstor før den renner ut i dammen. Selv om det er for tidlig i forhold til i fjor, fikk jeg en mistanke. Kanskje var det en lyd i lufta, en lyd jeg faktisk ikke hørte, men som var der likevel. Og ganske riktig, der var de. På avstand er det bare noen ujevnheter på vannflata, men jeg vet hva det er.

Froskene har kommet!

Det er et skikkelig virilt vårtegn. Froskene returnerer til dammen sin med bare en tanke i hodet: De skal formere seg. De svømmer rundt og lager sine merkelige lyder, – og så parrer de seg og parrer seg og parrer seg.

Enten er de dårlige til å telle, eller så tar de det ikke så nøye. Hemningsløst, er ordet. Her var det rekkekopulasjon og gruppesex over et lavt froskelår. Kanskje det er effektivt, – de så i hvert fall ut til å ha det moro.

Jeg trodde jeg hadde lært at froskene kommer tilbake på samme dato hvert år, men det kan ikke stemme. I fjor oppdaget jeg dem en dag etter at det verste rushet var over, men det var 12. april. Så har jeg lært feil.

Selv om det krydde og mymlet av dem, var de mest på ett sted inne ved bredden. I fjor kokte det over alt. Jeg tolker det dithen at dette er den gruppen som kom med første fly. Hvis jeg har rett, vil det være mange, mange flere i morgen.

Hvis så er tilfelle, skal jeg komme tilbake til saken.