Fargesymfoni i vårregn

Etter en slitsom dag på jobben er det et krafttak å hente barn i barnehage, særlig når det øs-pøsregner som i dag. Men da jeg kom inn i barnehage-hagen ble jeg nesten blendet av alle fargene. Regn, våt lere og møkkete unger, det var ikke noe annet enn farger og energi.

Mange av ungene i barnehagen har mye lenger arbeidstid enn sine foreldre, og man kan lure på om ikke arbeidsmiljøloven gjelder for sånne små. Selv om de etter min mening burde være litt mer hjemme enn det de er, så har de det likevel helt supert i barnehagen. Det var tid for sceneskifte da jeg kom for å hente mellom halv og hel tre i dag. Nå skulle alle ungene bevege seg fra ute- til innearenaen. Mens de ventet på å gå inn, var noen i gang med fruktstund. Jeg tror barnehagene er noe av det mest hysterisk sunne som finnes. Det spises gulrøtter og epler, og man spiser ute i øsende regn. Her oppdras vikingunger som skal tåle en støyt!

Jeg er full av beundring for barnehagepersonalet. I barnehagen er det en ordning och reda som jeg ikke ser noe annet sted. Og det krever virkelig grundig organisering og logistikk når en halv million klissvåte og møkkete småunger skal innomhus. Gi disse folka en flyktningeleir, og jeg er sikker på at de hadde fått orden på den på null komma tåteflaske. Og likevel har de lavere lønn enn både lærere og ingeniører. Forstå det den som kan!

De er ikke mange voksne, og bare tenk deg: Her er det unger fra 0 – 5 år. En ting er å få på dem fleecedresser, regntøy, luer, sokker, støvler og hva det nå måtte være sånne små skal ha på før de går ut i regnet, – men de skal pinadø ha det av igjen også. Og disiplinen er i orden. På utsiden stiller ungene i kø puljevis. Så blir de spylt godt av under muntre tilrop.

Akkurat denne barnehagen tilbyr noe som må være en nytelse for alle foreldre: Det er bare å levere ungen i vanlig innetøy uten å tenke på verken regntøy eller votter. Barnehagen har alt som trengs. Jeg husker med gru da mine var små. Vi kom hjem fra barnehagen med våte og møkket klær, og så var det en kamp mot klokka for å få alt rent og tørt til neste morgen. Vi hadde lite penger den gangen, så det var umulig å holde seg med to sett. Nå koster nok denne sørvisen noen kroner, og kanskje er det et problem for noen. Men at det er lettvint, kan man ikke komme fra.

Når de er på tur i skogen, og det er de omtrent en gang i uka, så kan alle se hvilken barnehage det er som kommer bortetter veien. Så godt som alle ungene har like klær, og de ser ut som en flokk med tjue-fem-linger eller noe sånt. Det eneste som skiller den ene fra den andre er fottøyet, men det er jammen variert også – både utendørs og innendørs.

Inne står en voksen og tar imot de dryppvåte småttingene. De fleste klarer å kle av seg det våte tøyet selv, og jammen klarer de ikke å få på seg tørt også. En har vært litt uheldig å tisse på seg, alle må ha tørre strømpebukser og noen sutrer litt fordi alt er så vanskelig, og så er de slitne, og så er de trøtte, og så er de snørrete, og så …. Da er det fint å ha en tålmodig mann til hjelp. Han ler og tøyser, finner fram strømpebukser, hivet tissetruser i vaska, ordner og fikser. Selv blir jeg småstressa bare av å se på det som skjer.

Sånn sluser de store menneskene de små menneskene inn i barnehagehuset i grupper. Når det er plass inne, slippes et par nye unger inn, og etter en stund, en lang stund, er de fleste innomhus. Noen venter i det lengste. De nyter å leke ute i vårregnet, og det siste de gidder å bruke tida si på er å stå i kø.

Ettersom ungene kommer inn begynner de å leke. Noen er fulle av energi og kaster seg ut i nye aktiviteter. Andre tar det mer med ro, og noen ganger settes det på litt musikk eller en lydbok. Da er det deilig å være i barnehagen. Hvis jeg kommer for å hente M på et sånt tidspunkt, er hun nesten umulig å få med hjem. Da skal hun høre ferdig, og det verste er hvis hun døser av. Det handler om å hente til rett tidspunkt, – ikke for tidlig og ikke for sent.

Og der var hun, gullungen, midt på gulvet. Strømpebuksene var seige og våte, men de kom av til slutt, og så var det på med tørre sokker.

De voksne har allerede en fot i morgendagen. Frokosttrallene er satt fram, og det ryddes og ordnes. Jeg jobber også med unger, store unger, men hos oss har vi ikke tilnærmelsesvis den strukturen som de har i Ms barnehage. Her har vi mye å lære. Jeg merker at disiplinen, ordenen og strukturen gjør at alt glir veldig lett og uanstrengt. Rot er sand i maskineriet, og ettersom jeg kan se er det ikke et sandkorn av det slaget i denne barnehagen.

Barnehagen har mange flotte dekorasjonsmalerier på vegger og vinduer. Siden sist uke hadde det kommet opp noe nytt: Et stort, flott tre. M pekte stolt og viste meg hvilken fugl hun hadde malt. Nydelig, spør du meg.

Da jeg dro i barnehagen for å hente M i dag, så var jeg ganske sliten, – og det er altså en kraftanstrengelse å hente en fire år gammel turbopropell med etterbrenner. Men i stedet for å bli mer sliten, så fikk jeg energi av det. Jeg håper noe av den energien glir inn i personalet. Fuglene skal vite at de kan trenge det.