Falurødt og i faresonen

Jeg oppdaget huset første gang vi var og besøkte naboene våre på sommartorpet i Sverige. Nå ville jeg ta en nærmere titt, – og det sto der ennå, heldigvis. Egentlig er ikke dette et fullstendig forlatt hus. Men de som en gang bodde der kommer neppe tilbake noen gang, og ingen vet hva som vil skje med huset. Når et gammelt og slitt hus blir forlatt på denne måten, er det absolutt i faresonen. Det er grenser for hvor mange vintere et trehus tåler uten ettersyn og vedlikehold. Plutselig en dag er det forbi grensen for at noen orker å sette det i stand, – det har vi sett nok av eksempler på. Jeg krysser fingrene for at det ikke skjer med denne skjønnheten.

huset1.jpg

Det kan være vanskelig å se på et gammelt trehus i hvilken forfatning det egentlig er. Man skal ikke skue hunden på hårene eller huset på malingen, det er det indre som teller. Her mangler det uten tvil noe strøk med falurødt, men viktigere er det å finne ut i hvilken forfatning taket er, om huset står rett på grunnmuren, om det er fuktighet i vegger og bærebjelker og andre mer fundamentale ting. Dette har mange arker og vinkler på taket, og rundt sånne detaljer kan det lett bli lekkasjer.

Jeg ville gjerne inn i huset, men det var ikke mulig. Dørene var antagelig låste, men siden huset faktisk ikke er helt forlatt, kunne jeg ikke en gang kjenne på dørhåndtakene.

head.jpg hoved.jpg

Likevel tok jeg meg den frihet å kikke litt på vinduene. Så langt jeg kunne se var de originale dørene på plass, lister og gerikter også. Kjøkkenet så stort og fint ut, og jeg tok meg i å begynne å ommøblere i hodet mitt mens jeg klistret øyne og kamera til rutene.

inne1.jpg

Huset var uten tvil tomt, men sånne hus lever uansett. Det dryppet fra takrennene, og selv om det var surt ute, hadde de røde veggene absorbert litt av vårsola, og de var lune å ta på. Jeg lurer på om de plantene som er ment å klatre på denne pergolaen ligger nede i jorda og venter. Det får jeg sikkert anledning til å sjekke når jeg kommer tilbake til sommeren.

vrider1.jpg drupp.jpg

Et hus er bare en haug med planker, og det spiller liten rolle i den store sammenhengen om det lever eller dør. Men jeg kan altså ikke hjelpe for det. Når jeg ser alle de små detaljene, dørhåndtak og vridere, gamle vinduer med seigt glass, slitte dørstokker og gammel taksten – så blir jeg helt syk når jeg tenker på at det kanskje blir borte. Hvor lenge vil vi over hodet ha sånne gamle hus som dette?

bak3.jpg

Som vanlig er det uthuset som har flest detaljer å by på. Det er sjelden noen pusser opp og fornyer et uthus, – heldigvis. Den som er glad i huset sitt vil likevel at det skal se pent ut. Legg merke til at det ikke er gerikter rundt uthusdøra. I stedet har de malt en hvit kant rundt åpningen for å få det til å se ut som om det er gerikter. Jeg lurer på hvor mange ganger noen har lagt tommel og pekefinger rundt denne bryteren for å slå på lyset, – og jeg skulle gjerne ha sett alle dem som har vridd om disse dørhåndtakene.

stort.jpg tak.jpg umalt.jpg

Tenk om huset ble til salgs! Tenk om jeg hadde mange penger! Tenk om jeg kunne kjøpe det! Tenk om jeg kunne pusse det opp! Ojsann – der tror jeg at jeg trenger et annet pronomen: Tenk om vi kunne pusset det opp, for dette er ikke et lite prosjekt.

Jeg tenker sånn hver gang jeg ser et gammelt forlatt hus, og jeg kan ikke ta meg av dem alle sammen.

Sånn er det med den saken!

d1.jpg d2.jpg

10 responses to “Falurødt og i faresonen

  1. Det er et fantastisk smukt hus, og hvor er det synd, at det står tomt og forladt. Jeg ville da tro, at mange danskere gerne ville købe et hus som dette – de finder et refugium ved have en ødegård i Sverige.

  2. Ja, huset er aktuelt for både dansker og nordmenn. Hvis man kjører bil ligger det akkurat 2 1/2 times kjøring fra min dør og 2 1/2 times kjøring fra København. Men det kan jo også hende at eierne finner ut av det og pusser det opp. Vi får se hva som skjer.

    To be continued!

  3. Det er et kjempeflot hus. Synd det står og forfaller på den måten.
    De gangene vi er oppe i Norge og skal kjøre ut til min mor ser vi også mange hus og gårder som ligger ute på småøyene og forfaller. Noen av dem kunne ha blitt fantastiske sommersteder.

  4. Jeg tror, at mange danskere er blevet forskrækkede over, hvor meget arbejde det tager at pudse sådan et fint hus op. Men det kan gøres, og for mange er det vel selve livet at bygge rede og fornemme den glæde, der er ved at tingene fungerer og ser rare ud.

    Både beliggenheden og udseendet af dette hus gør det attraktivt.

    Det er rigtigt, at der findes mange huse til salg (kig efter via boligsøgning på fx. http://dn.se ) — men det er ikke ret mange,
    der er smukke og ligger godt.

    En af mine kollegers venner prøver at skabe forretning ud af at istandsætte ældre Svenske huse og sælge dem dyrt.

    Tak for beskrivelsen af, hvad det er, der virkelig betyder noget, når man skal bedømme tilstanden af et hus.

    Du kunne jo udgive en vejledning for købere af huse med farven
    Falurødt:-)

    Jo – det hus er lavet til at sætte drømme igang.

  5. Jeg er nok ikke den rette til å utgi en veiledning, Donald. Men jeg bor selv i et hus som var relativt forfallent da vi kjøpte det, og jeg har en far som er snekker og som har lært meg at tingenes tilstand ikke alltid er som de ser ut. At et vindu mangler maling betyr for eksempel ikke at det er råttent. Våre vinduer er fra 1927, og de er helt supre. Jeg har selv restaurert dem.

    Det er sikkert en god forretningside å sette i stand husene og så selge dem dyrt. Samtidig innretter man seg jo da på et annet marked der de kjøpesterke finnes. Nå blir det riktig nok flere og flere av dem.

    Sånne hus finner man over alt, Judith. Da vi var i Italia ble vi overrasket over alle de forlatte smågårdene som ligger rundt på landsbygda i Toscana. Men først må eierne ønske å selge dem, og så må det være et marked for dem. Prisen må ikke være for høy, for det ligger et stort arbeid i å få skikk på dem. Når de gamle ikke kan bo der lenger, så flytter de i trygdebolig, på sykehjem eller lignende, – men de lever jo og har kanskje en drøm om å komme hjem igjen en gang. Ingen kan selge huset, men ingen bruker heller penger på vedlikehold, og så går det ofte som det går. Dessverre! Men hva kan man gjøre.

  6. «(…) og så går det ofte som det går. Dessverre! Men hva kan man gjøre.»

    Det man kan gjøre er å innføre boplikt! Hvis eiendommer ikke er i bruk i X anntall år kan hvemsomhelst ta det i bruk å søke om å kjøpe det. Tror det er veldig mange feks invandrere(så en på tv som drømte om det) med lite eller ingen startkapital som hadde elska en jordflekk å leke seg på!

  7. Boplikt har sine posititive sider, ja, – men da kan ikke vi kjøpe et torp. Og problemet er at «ingen» vil bo på den svenske landsbygda lenger.

  8. hello everybody. my Norwegian is not good but it seems like a very nice web site. thanks

  9. Hello, Au Pair. Welcome to my site. I hope you can understand some of it, even though it is in Norwegian. My daughter has a site in English, if you are interested. You find it on the side bar, just klick Marthe, yndlingsdattera mi.

  10. Tilbaketråkk: 60 år gammel mann og 30 grader varme « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s