Ingen av ungene skulle komme hjem i påskeferien. Marthe har vært i Leeds hos kjæresten, og hun er også opptatt de andre dagene. Henrik skulle sitte i Trondhjem bøyd over mattebøkene. Et fornuftig valg, tenkte vi.
Han ringte til meg på torsdag kveld da vi var i Sverige. Plutselig hadde han blitt truffet av akutt hjemlengsel. På nettet hadde han snakket med venner som har kommet hjem fra sine studiesteder. Påskeaften skulle det være fest, og plutselig var ikke Trondhjem et værende sted. Du har jo en bil som står ute på gårdsplassen, sa jeg. Ni timer senere var han hjemme. Det var derimot ikke vi, og han hadde glemt husnøklene. Da er det godt å ha en kamerat som byr på husrom. Det hadde vært en tøff tur sørover. Glatte veier, vind, snø og fokk krevde fullt fokus.
Nå er han her, den lille, kjære ungen min!
Livet leker 
Klarer du ikke å finne et bilde hvor jeg ser inn i kameraet og ikke ser helt borte ut? eller er jeg kritisk igjen nå:
Du ser ikke fjern ut i det hele tatt. Du er nær meg 🙂