Dagen endte her, på en café sammen med gode venninner fra jobben. Anledningen var den brune, friske til venstre. Hun er nemlig på seiltur, og jeg har lenge tenkt jeg skulle skrive om denne turen. Sist juni dro hun og mannen hennes ut på det store, stormfulle havet. De har seilt til England og Irland, nedover hele Europa, over til Afrika, videre til Kanariøyene og så til Karibien. Der er de nå, og så skal de jammen seile hele den lange veien hjem igjen. Tøffingene. Nå er hun bare hjemme en snarvisitt fordi det var en liten jobb som måtte gjøres innimellom, og vi er glade for å se henne. Hvis du har lyst til å lese om hvordan det er å seile der ute på havet i et lite yoghurtbeger, så er det bare å ta en kikk. Hun skriver friskt og spenstig, men jeg anbefaler at du har et håndkle i nærheten, for hun skriver så sjøsprøyten står i øynene på oss.
Thv og jeg sto opp grytidlig i dag, i hvert fall synes jeg det. Når det er ferie er det tidlig å bli vekket klokka åtte. Men vi skulle altså til Oslo, og da handler det om å komme i gang. Været var aldeles strålende, men innmari kaldt, og jeg har følelsen av at jeg har småfrosset i hele dag.
Første stopp var IKEA. For en gangs skyld hadde vi en handleliste, – vi skulle ikke bare ha noen servietter og stearinslys som uansett vil koste 1000 kroner. Det går ikke an å gå inn på IKEA uten at det koster 1000 kroner! Det gjorde det i dag også, men til gjengjeld fikk vi litt mer enn lys og servietter. Jeg elsker å gå på IKEA, – en gang i blant. Ikke for ofte. Det er så utrolig mye lekkert å se på, og særlig tekstilavdelingen er en drøm av farger og mønstre. Problemet er å ikke kjøpe alt som er billig. Egentlig er IKEA et stjerneeksempel på forbrukersamfunnet, – et sted vi kjøper ting vi absolutt ikke trenger, bare fordi vi har penger til det og kan. Thv falt for et sengetøy med gult mønster, og det ville han gjerne legge på sengen nå i påsken. Dynetrekk og putevar for 29 kroner, og til dobbeltseng for 7o. For 130 kroner kunne vi altså få trekk til både enkeltdynene og dobbeltdynen vår. Men vi lot være. Og så var det et lekkert bomullsstoff med superdigre valmuer på. Det ville blitt en stilig sommerduk. Prisen var 19 kroner meteren, og det er jo som å få det. Vi lot være å få det. Det lekre, røde gulvteppet til 149 kroner som hadde passet perfekt på mitt rom fikk også tilbringe en natt til på IKEA. Jeg har allerede et teppe på rommet mitt. Vi har jo alt vi trenger. I stedet gikk vi rundt og nøt farger og mønstre.
Målet med Osloturen var Thvs bror. Det er så sjelden vi besøker familien i Oslo, og det får vi også høre. Det virker som om det er lenger fra Fredrikstad til Oslo enn omvendt. Vi som fortsatt bor her «hjemme» forventer alltid at de andre skal besøke oss. Men i dag var det vår tur. Det ble et hyggelig besøk. Vi fikk deilig lunsj, og så traff vi hans to naboer, kattene. Eierne er på ferie, og han passser dem. De så ikke ut til å ha noe å klage på.
På veien hjem stoppet vi for å kjøpe sushi. Vi gjør ofte det når vi er i Oslo. I Fredrikstad er take away-sushi så dyrt at det er sjelden vi kjøper det. I Oslo koster det mye mindre. I dag stoppet vi på sushibaren rett over gaten for Blitz-huset, og de var både raske og billige. Ungene våre sier at de serverer lekker lunsj på Blitz også, men skal jeg dit vil jeg ha med anstand av noen som kan språket.
I ferien blir det litt rot med måltidene. Lunsjen klokka ett i dag var mye større enn den jeg pleier å spise, så middag var utelukket. Så ble det litt chips da jeg var på café med jentene. Nå skal det bli godt med litt fisk og ris før jeg jeg styrer i retning senga, – uten nytt sengetøy fra IKEA.
Livet leker 