Jeg kunne nesten ikke tro det jeg leste: Politiet i Bergen har brukt opplysninger fra en synsk person i håp om å finne den forsvunnede Dung Tran Larsen som har vært borte i snart åtte måneder. Det kan da ikke være mulig? Hvordan går det an? I en forferdelig sak der en ung mamma muligens har blitt drept, bruker politiet ressursene sine på å kjøre rundt med synske personer. Kanskje de kan bruke de synske til å fortelle hvem som har bortført henne også, så kan vi spare masse penger på annen etterforsking.
Men det er ikke det verste. I Indre Finnmark tingrett har en mann blitt frikjent for dyremishandling fordi retten trodde han bedøvet dyret ved å velsigne det. Saken handlet om en mann som avlivet et rensdyr ved å stikke det i hjertet. Dette er ikke en lovlig avlivingsmetode i Norge, men det var i følge mannen ikke noe problem. Dyret følte ikke smerte, – jeg hadde nemlig velsignet det først, sa mannen. Og retten, offentlig ansatte, høyt utdannede tjenestemenn, syntes dette hørtes både riktig og fornuftig ut, og frikjente ham. Du verden! Kanskje han skulle tilby sine bedøvende velsignelser til anestesiavdelingen på nærmeste sykehus? Bedøvelse ved velsignelse er vel uten bivirkninger også, regner jeg med.
Jeg mener jeg en gang hørte om en såkalt synsk person som hadde tipset politiet. De fant raskt ut at den synske var gjerningskvinnen. Hvordan skulle hun ellers kunne fortelle alle de detaljene hun satt inne med? Avliving av rensdyr med kniv har jeg selv opplevd på meget nært hold, men hva dyra følte eller ikke følte, skal jeg ikke uttale meg om.
Jeg trodde bare ikke en velsignelse av offeret var nok til å frikjenne noen for brudd på norsk lov.
Så tok jeg feil igjen.
Livet leker 