Nå er ikke jeg med i noen syklubb, så jeg har kanskje ikke uttalerett, men jeg hører jo andre jenter fortelle om det. Syklubben heter gjerne Nålens hvile eller noe sånt, og i det ligger sannheten. Det handler ikke om håndarbeide, men om å være sammen, spise god mat og drikke vin. Selv om Vinens hvile ville være et komplett feilslått navn på vinklubben som var samlet hos oss i går, handler det likevel om mye av det samme som jentenes syklubber. Gutta kommer sammen for å drikke vin, spise god mat og prate.
De er ti menn, alle født en gang på femtitallet. For omkring ti år siden startet de en vinklubb. En vinklubb er en samling mennesker som er glade i god vin, og som har lyst til å lære mer om både vinen og dens opprinnelse. Men i likhet med jentenes syklubb, spiller det sosiale samværet og den gode maten også en viktig rolle. Praten handler likevel aller mest om druer, tanniner (ja, for det var vel ikke kaniner?), lukt, produsenter og vingårder. Og jammen har de ikke besøkt noen sånne gårder også. Tre ganger har klubben vært på høsttur. De har vært i Piemonte, Toscana og et eller annet sted i Spania.
Fordi de er så mange, er det sjelden hvert medlem får ansvar for en klubbkveld. Det går faktisk nesten to år mellom hver gang, og i går var det Thvs tur. Når de er her handler det om Portugal, og det er verten som kjøper inn vinen. Den behøver slett ikke være av det dyreste slaget, og ofte forsøker de å blande kvalitetsvin med noe fra de rimelige hyllene.
Jeg tilbød meg å lage maten, og selv om tapas forbindes med Spania, så ble det altså tapas i går. Når jeg spør Thv om hva slags mat han vil ha, så sier han at når det er bare menn til stede, er det aller viktigste at det er nok av den. Det var det i går. Jeg begynte så smått på onsdag, og da det skulle spises hadde jeg to buffetbord fulle. Jeg laget noe av det jeg pleier å lage, men i går utvidet jeg med blant annet kyllingsspyd og ovnsstekt tortilla.
Det er litt pes å ha et selskap, for det er jo det det er, sånn midt i uka. Vi er jo tross alt på jobben til langt ut på ettermiddagen. Tapas tar dessuten tid å lage: grilling av paprika, marinering av kyllingvinger, gratinering av blåskjell – det tar utrolig mye mer tid på en torsdag ettermiddag enn på en lørdag formiddag. Men med vårt vanlige samarbeid fikk vi strikket det sammen. Thv tok seg av rydding, dovasking og alt det andre som skal gjøre huset presentabelt, og jeg laget mat og dekket bord. Og vips så var vi klare.
Selv om de ikke er veldig pretensiøse i denne klubben, så føres det referat fra møtene, og logg over vinene. Det gir det hele en tøtsj av seriøsitet, og kan brukes når det skal handles vin ved en senere korsvei. Klokka åtte ankommer hordene. Så smaker de, prater, noterer og blir lettberuset ettersom de kommer ned i flaskene. Mens dette foregår nyter jeg ro og fred på arbeidsrommet mitt. Så får jeg et hint om at det skal spises, og da er det tid for litt oppvarting, før jeg trekker meg tilbake igjen. Jeg hadde det slett ikke verst jeg heller.
Klubbkveldene legges alltid til torsdager. Helgene er ofte veldig fulle for alle sammen, og da de startet vinklubben ble de enige om at den ikke skulle få stjele tid fra familielivet. En annen regel er at alle skal være hjemme i sengene sine til midnatt. Slett ikke dumt når man tenker på at alle skal på jobb tidlig neste morgen.
Det ble visst en vellykket kveld i går. Jeg kunne høre det på den høye stemningen og latteren, og Thv kunne fortelle at bortsett fra en flaske med kork, var vinene bra. Det var noe med en smak av port fra touriga francesa og touriga national, – men hva vet vel jeg? At vi lot ryddingen stå til dagen etter, – det vet jeg. Bordet så nemlig ut som en slagmark.
Livet leker 