Utkonkurrert av en bro

Det er mange grunner til at hus blir forlatt, og graden av frivillighet fra dem som flytter ut er også varierende. Hvordan de som flyttet ut av disse husene følte det, vet jeg ikke. Husene ligger langs den aller eldste veien som fører inn til Fredrikstad fra vestsiden, og nå skal de rives. Grunnen til det er at det skal bygges en ny og nødvendig bro over til Kråkerøy.

fragaten.jpg

Både jeg og Marthe har alltid kikket på disse gamle husene når vi har kjørt forbi. Det er her vi kom kjørende hver sommer når vi hadde vært ute for å bade, og jeg jobbet på skolen som ligger rett over veien i mange år. Pappa har fortalt at da han var liten, bodde skolens helsesøster i ett av dem. Hun var fra Nord Norge, og elevene var ganske redde for henne, for hun dro dem i ørene, kikket inn og spurte med streng, nordandsdialekt: Er ørene rene? Ellers vet jeg ikke noe om hvem som har bodd der, men husene ble antagelig bygget som arbeiderboliger for folk som jobba på sagbruka langs elva.

bak.jpg bak2.jpg

Nå skal de altså rives, og det er ikke sikkert noen andre enn jeg kommer til å savne dem. Gravemaskinen er på plass, og ett av tre hus er allerede borte. På søndag la vi søndagsturen forbi, og planen var klar: Fotosafari! Problemet var bare at kommunens rivemennesker hadde satt opp store stålgjerder som talte sitt tydelige språk: Hold dere unna.

gjerde.jpg

Jeg er vanligvis lydig, men som kjent gjør jeg unntak når det gjelder å få fotografert hus som snart er borte. Vi løftet til side et gjerde og gikk inn. Den eneste beboeren var en halvvoksen katt, og den var fullstendig utsultet. Fotograferes ville den ikke, men på kjøkkenet sto skålene med kattemat ved siden av boksene med tørrfor, så vi fikk matet den. Jeg håper noen kommer tilbake for å hente pusen før husene er borte.

Bakgården var solrik og overraskende stor. Selve huset så ut til å være i helt grei stand, men uthuset var i så dårlig forfatning at det nok ville har revet seg selv om ikke så lenge. Heldigvis for meg var døren åpen, og da går jeg altså inn.

sol.jpg

Det var hyggelig! Rommene var overraskende store, og et tilbygg sørget for en stor gang og et lite bad. Når jeg kommer inn i sånne tomme rom har jeg ingen problemer med å se for meg hvordan det har vært å bo der. Jeg visualiserer det på øyeblikket, – ja audioliserer (Hva heter det, egentlig?) det også faktisk. Jeg ser møbler, stearinlys, mat på bordet, tepper på gulvene, et tørkestativ foran ovnen i stua … , og jeg hører mennesker som rusler rundt, kaffekjelen som koker, unger som løper i trappene.

Men egentlig er det altså helt tomt.

inne.jpg inne2.jpg

Huset har blitt modernisert, men på kjøkkenet hadde noen av de gamle skapene fått lov til å stå.

juleskap.jpg

Når jeg er rundt og snoker i gamle hus og gårder, så har jeg lært at det er uthusene som er de mest interessante. De blir sjelden restaurert, og derfor er det der man ser mest av den gamle historien. Sånn var det her også. Bortsett fra at noen hadde satt inn et par store vinduer, var uthuset helt urørt. Her var det både kullbinge og muligens rester etter enkelt husdyrhold. Trappa opp i andre etasje var i seg selv et klenodium, og jeg kan ikke hjelpe for det: Jeg sørger over at den snart er borte.

trappelapp.jpg

Selv om huset skal rives en av de nærmeste dagene, var ingen ting fjernet fra uthuset. Det er synd, for her var det veldig mye fint. Jeg ser bare det som er på overflaten. Om jeg har aldri så lyst, så åpner jeg ikke skap og skuffer. Da jeg kjørte fra jobben i dag, så jeg at det sto en bil utenfor. La oss håpe det var en som skulle hente zinkbaljer, bøtter, krukker og kar – og ikke minst den sultne katten.

zink.jpg zink2.jpg

På uthusloftet var det nemlig stappfullt av flere generasjoners bortpakkede saker. Det er nok lenge siden disse skiene var ute på tur, men de så faktisk ganske klare ut der de sto.

ski.jpg

Og der borte på skapet bak skiene, – var det ikke? Jeg skal jo ikke røre noe, men nå gjorde jeg et unntak og løftet opp vasen og snudde den. Jo visst, – en KK vase. Disse vasene fra Kråkerøy Keramikk er samlerobjekter, og særlig blant Fredrikstadfolk. Denne hadde riktig nok et stort skår, men signert KK var det. I morgen er den kanskje bare en håndfull keramikkskår.

kk1.jpg kk2.jpg

Ofte er det detaljene som gir meg de sterkeste fornemmelsene av fortid og levd liv. Bak en av uthusdørene, under plast og etterlatenskaper, var utedoen fortsatt på plass akkurat som da huset var nytt. For å komme inn måtte man hekte av en krok av det riktig gamle slaget. Jeg er mørkeredd selv, og jeg ser det for meg: En unge som er nødig og må løpe over gårdsplassen for å gå på do. Det er vinter, snø og iskaldt – og bekmørkt. Hun løper i tøflene over en opptråkket, u-formet, isete sti (isen i bunnen av stien er gul), som går fra kjøkkendøra og bort til dodøra. Ermene er dratt ned over hendene så hun ikke skal fryse, og så stikker hun fram fingrene og hekter av kroken før hun skynder seg inn. Av med dolokket, – og så må hun kikke ned i det mørke hullet. Man må alltid kikke ned i do før man setter seg, – tenk om det er noe, eller enda verre: noen der nede! Så gjør hun det hun skal, mens hun lytter anspent etter skumle lyder, tørker seg, legger på lokket, hekter på kroken, piler bortover isstien med det ene øyet over skulderen, smetter inn kjøkkendøra og slår den igjen akkurat i det hun føler at noen griper tak i henne. Det gikk godt igjen, og inne er det varmt og godt.

Det er lenge, lenge siden, og nå er det over for både huset og utedoen.

krok.jpg do.jpg vrider.jpg 17.jpg

Advertisements

17 responses to “Utkonkurrert av en bro

  1. hm. ser at uthusa ikke er det, men jeg har alltid grubla på om de husa her er knubbhus. Du fikk ikke tatt en titt?

  2. og hæ? Gikk morfar på seiersten? Men bodde ikke han på apenesfjellet? Blir ikke det helt gal skole?

  3. Jeg trodde at dette var knubbehus, Marthe, men da vi rota i restene etter det huset som var revet, så så det ikke sånn ut. Vi fant i hvert fall ikke noe knubb. Pappa kjørte forbi i dag, og da var ett hus til revet. Kanskje jeg skulle gå for å rote litt til. Morfar gikk på StCroix, men helsesøstera bodde i ett av husa, sannsynligvis det grønne. Det kan hende at ho var helsesøster på begge skolene.

  4. For en fin og vemodig post. Jeg kjenner igjen det med å gå i gamle hus og nesten høre lydene fra folk som har bodd der. Ihvertfall er det som et nærvær. Og lukter sitter ofte igjen. Fine detaljer du har fotografert, dessuten.

  5. Nydelige bilder! Særlig likte jeg de siste detaljbildene, både farger og komposisjon. Flott!
    (og du tok ikke med deg vasen men lot den bli til kjeramikkskår…?)

  6. Så fint at dere likte posten min, Oda og Randi. Jeg skal kjøre forbi der i dag for å se hva som står igjen. Kanskje jeg tar et bilde til. Og hva som skjedde med vasen, vet jeg ikke, Randi, men jeg tok den ikke. Dette var på søndag, og hvis husene ble revet i går og i dag, så ble den nok potteskår. Det var så mye der inne som burde vært tatt ut, og det rakk de nok ikke. Jeg har gjort det til et lite prosjekt å fotografere tomme hus, og da kan jeg ikke ta med meg ting. Det er jo uansett på kanten å gå inn i sånne hus.

    Reglene er:
    Bare gå inn hvis det er en åpning
    Bare unntaksvis røre ved noe, bare fotografere
    Aldri ta med noe

    Hvis du ser på Forlatte steder i margen min, så finner du flere hus.

  7. Kjempeflott post, Hege. Jeg vet akkurat hvordan handtaket foeles i haanden naar du vrir paa det, og kroken har nok blitt hektet av mange ganger. Og den har holdt godt. Det maa en gravemaskin til for at den skal bort.

  8. Og saa glemte jeg spoersmaalet. Hva er egentlig knubbhus? Jeg husker aa ha hoert om det, but in one ear and out the other, er det ogsaa et lokalt materiale?

  9. Det var spændende at se og læse om, Hege! Husene ligger jo for tæt efter vores mere moderne standard, men det er også lidt sørgeligt, når alle disse huse bare mejes ned. Kunne man mon ikke bruge nogen af dem på et frilandsmuseum? De ganmle zinkbaljer og -spande håber jeg, at nogen redder.

  10. Jeg håper også at zinkbaljene blir tatt vare på, Madame. Selv har jeg sånne både hjemme og på hytta. Jeg planter blomster i dem om sommeren.

    Knubbehus kan du lese litt om her, Solveig: http://www.umb.no/5257

    Jeg går bare og venter på at et knubbehus skal rives, eller at noen skal avkle en vegg med knubb, sånn at jeg får anledning til å fotografere og skrive en tekst om det. Knubb er altså vedrester fra sagbrukene, og dem var det som kjent mange av i Fredrikstad fra 1860 og framover. Arbeiderne fikk ta med seg kapp fra saga hjem. Dette kappet var altså korte vedstumper, knubb. Så brukte man dem i stedet for musten, og murte dem sammen (på tvers) sånn at man fikk en «mur»vegg av tre. Solide saker, – og nesten gratis. Utenpå kledde man huset med panel, så jeg tror ikke det er så lett å se om et hus er et knubbhus.

  11. Takk for god tilbake melding, Hege. Siden er interessant. Jeg mener aa huske at huset jeg vokste opp i var knubb hus. Jeg har et bilde fra den gang det var en etasje og om jeg ikke husker feil maa det vaere tatt omkring 1920. Naa er det jo to etasjer og det ser ganske annerledes ut enn det huset det opprinnelig var.

  12. Takk for tips om å se på Forlatte steder i margen – mange utrolig flotte og stemningsfulle bilder!

    Det er synd at ting blir revet med alt i – ting som kunne og kanskje burde bli tatt vare på. Men det er jo nettopp derfor antikviteter er vedifulle også, det meste blir kastet/knust/ødelagt…
    Utrolig spennende prosjekt du har! Og detaljbildene dine er bare helt nydelige.

    Jeg har aldri vist hva et knubbhus var men vet jeg har sett plakebiter i sement på en rivingstomt en gang for lenge siden, vi lurte på hva i all verden det var? Nå vet jeg svaret altså! 🙂

  13. Dette lille prosjektet med å skrive om forlatte steder gir meg mye glede, og jeg ser på kommentarmengden at det også er noe som interesserer andre. Men det er ikke bare jeg som driver med dette. Selv fikk jeg ideen fra datteren min. Hun har en side som heter Abandoned places på livejournal: http://www.frosk.dk/abandoned/

    Og hvis dere googler abandoned places, så får dere mange treff.

  14. Det er rigtig spændende at følge dig på fotoopgave i forladte huse. Og disse knubbhuse har jeg aldrig hørt om, men det findes nok også kun i lande med megen træ.

  15. Fantastisk historie du fortæller til nogle skønne billeder. Jeg har det som dig – kan med det samme se en historie for mig i disse gamle huse….. Det er svært når det gamle erstattes af det nye, man er jo vant til det gamle. Det er sådan jeg ahr det med Bryggen og ørestaden som du lige har besøgt i København

  16. Siden min med abandoned places er ikke på livejournal, den er på siden min. Men det er en side på livejournal hvor folk poster tomme hus. http://community.livejournal.com/abandonedplaces/ Særlig når folk poster bilder av forlatte praktbygg fra Sovjet blir jeg imponert.

    Det var et hus med (kanske stor) knubb bar rett nedi gata for deg, men bildene mine ble ubrukelige. Dessuten mener jeg at et av husa i Lislebyveien som har vært halvopppussa veldig lenge viser knubb.

  17. Jeg husker det huset borte ved Sander, Marthe. Men jeg glemte å ta bilder av det, for det var før jeg starta med «Forlatte steder». Huset i Lislebyveien skal jeg ta en titt på. Lurer på om de endelig har fått kledd det, og at jeg er for sent ute. Takk for lenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s