Brev fra skipslegen 8 Det stunder mot jul, brev fra kamerater

Nå nærmer julen seg, og plutselig er det flere hjemme i Norge som husker at de har en kamerat som er på hvalfangst langt der borte på den andre siden av jordkloden. Disse brevene er jo til skipslegen, – ikke fra ham. Likevel synes jeg de må med. De er med på å gi det fulle bildet av Thorvalds første sesong på hvalfangst.

Spørsmålet er bare når Thorvald faktisk fikk disse julebrevene. De ankom jo Capetown, og han var langt ute på feltet. Hadde de glemt det de der hjemme? Kanskje ble de ikke lest før en gang utpå nyåret. Uansett var det sikkert velkomment med brev.

Det er utrolig morsomt for oss å lese disse brevene som ble skrevet av unge mennekser for lenge, lenge siden. Saken er jo at vi husker både brevskriverne og dem de nevner i brevene sine. De forble nemlig i kretsen rundt Thovald også da de var ferdig utdannet. Johan har jeg nevnt før; Johan Nossen, Thorvalds beste kamerat. Han var sønn av prost Nossen på Lisleby, og ham har min mor fortalt meg mye pent om. Her kobles Johan med en Inger som han var veldig forelsket i. Han ble faktisk gift med Inger, og de fikk to gutter sammen. Jeg har hatt barnebarna hans på skolen. Ansten het Klev til etternavn, og han hadde hytte på samme sted som både min og Thvs familie holder til om sommeren. Hytta hans heter fortsatt Klevstua, og Ansten har også et barnebarn som er oppkalt etter sin bestefar, og som har vært elev på min skole.

Det første brevet er fra Erik, Erik Lie. Han var en av Thorvalds medstudenter, men han lå et år eller to etter i studiene. De to var gode kamerater, og holdt kontakten hele livet. Erik giftet seg senere med Jane, en amerikansk pike. Jeg kan huske dem begge to fra min ungdom da jeg begynte å luske rundt dørene hos min Lille-Thorvald. Det jeg husker aller best fra Erik Lie, var fra en gang midt på 1980-tallet. Thv hadde alltid hunder, engelske settere som ble brukt på jakt. Rhada, en av de unge hundene, hadde fått kreft i juret. Da ble det bestemt at Erik skulle operere henne, assistert av en annen lege, Jeg tror han het Egil Nygård. Store-Thorvald var død på det tidspunktet, med de skulle altså hjelpe hunden hans. Operasjonen ble foretatt på kjøkkenbordet, og gikk aldeles utmerket. Rhada levde i beste velgående både lenge og vel etterpå.

Brevene fra Thorvalds studentvenner er datert Blindern. Det er altså navnet på det stedet der Universitetet i Oslo ligger.

Jeg synes konvoluttene med frimerker og håndskrift er så utrolig pene å se på. Deilige å ta på er de også. Brevene er skrevet på flortynt papir av det slaget man brukte når man skulle sende dyr luftpost.

Blindern 4 – Xll -48

Ærede skibslæge!

Mange takk (for?) hilsen fra Cape Town, du høres unektelig begeistret ut efter opholdet. Jeg vedder du studerte femina nokså inngående, kjenner jeg deg rett, hadde du forresten hyggelige medpassasjerer ombord til Cape Town? For øyeblikket synes jeg at jeg ser deg for meg henslengt på sengen med Readers Digest og Marie Brizard innen rekkevidde mens skitne sjøfolk sliter med å hale hval ombord og lukter mer og mindre tran og hvalinnvoller driver omkring.

For øyeblikket har jeg en meget fortrinnlig likør innen rekkevidde, den er laget av utsøkte råprodukter og er blitt meget vellykket. Vi sender gjerne en vennlig tanke ned til isørkenen hver gang vi mikser og drikker av din gave. Av siste rasjonen lot vi tross alt Ansten få litt tiltross for at du skrev han var en «drittsekk», han har vel igrunnen ikke gjort seg fortjent til noe, men vi syntes litt synd på gutten.

Lørdag 27. gikk så det tradisjonelle ball av stabelen med utfoldelse av det vanlige seremonielle. Det er jo bare Johan og jeg igjen av den oprinnelige stammen så det ble jo en rekke nye ansikter å se rundt bordet vårt. Johan viste som vanlig liten interesse for noe nytt, han er like stereoptyp. Inger var med denne gangen også!! Jeg syntes ikke det har vært så mange søte jenter på ballet noen gang før, denne gangen fikk vi et festlig innslag i brandtilløp på Steffensens værelse med brandfolk og politi sånn midt under festen, det gjorde seg jo ganske godt, det rare er at vel halvparten av folket ikke ante at det brendte der oppe.

Min nabo Arild går altså hen og gifter seg i julen og flytter fra bruket, han kaster ikke bort tiden, men smir mens jernet er varmt, får’n si.

Forøvrig er vi igang med eksamen, vi har vært oppe i patologi og har «bare» de andre igjen. Det skal bli fint med et langt vårsemester uten eksamener, vi får antalgeligvis god tid til å ta imot deg i mai engang. Jeg vet ikke hvordan denne eksamen skal gå, men når jeg ser på de tufsene som har kommet videre (!) så fatter jeg nytt mot, vi skal holde på til 21. decbr.

Vel, Thorvald, jeg får vel ønske deg en hyggelig jul blandt tran og spekk og vel møtt til våren, Ikke legg deg for meget ut så vi ikke kjenner deg igjen.

Jeg gjentar: Jeg er avtager av stoff til livkjole hvis du kjøper noe i CapeTown. Skal hilse fra Arild som for øyeblikket dusjer til forloveden kommer i kveld, lørdagskvelden.

 Hilsen Erik

Dagen etter skrev Ansten et brev, og også han nevner at det har vært en eller annen kontrovers mellom Thorvald og Ansten. Vi er veldig nysgjerrige på hva det kan ha vært, men det er dessverre ingen å spørre lenger. Noe alvorlig kan det ikke ha vært etter tonen i brevet å dømme.

Det kommer også fram i brevet at Thorvald har forært sine studiekamerater en god slant doktorsprit (96%) før han dro.

Selv om det er mye spøk og tøys i brevene, ligger alvoret og angsten for å ikke mestre studiene under hele tiden.

Vindern, 5/12-48, søndag

Kjære Thorvald.

Johan og Erik er her på en liten formiddagsdrink og sier at jeg må skrive nu hvis du skal få brevet innen jul. Jeg har ikke sett adressen din i avisa, men får den av Johan og Erik. Du setter kanskje ikke så mye pris på brev fra den dritten Ansten, men du kan jo få en liten hilsen alikevel. Jeg har nå fått 200 cl sprit selv om jeg er en dritt. Jeg er forbanna for at Johan slo meg i patologi, men stakkar han fortjente det nok. Det er nok hyggelig for gamlepresten.. Jeg takker deg for hilsen gjennom Erik fra Kappstaden. Jeg håper du ikke har fått deg en g.c. eller andre smådyr i Kappstaden. Jeg sitter og leser mye om dagen, og synes dette semesteret har vært noe ordentlig dritt. Du må ha en riktig hyggelig jul og et godt nyttår ønsker jeg dig også. Du har vel hørt om Arild som skal gifte sig. Erik vet ringe om hvordan det går med den angående kvinne.

Lise ber meg også hilse dig. Nervøsitet for examen gjør sig gjeldende, søvnen er dårlig om natten og jeg klør meg i nakken og lurer på hvordan det skal gå, håper bare ikke jeg stryker. Det kan være artig å høre fra deg om du har operert noe, eller gjort noe annet stort, du behøver jo ikke skrive noe direkte til mig, men jeg får vel høre noe gjennom Erik og Johan. Dette var bare en julehilsen, jeg har ikke så mye å skrive om.

Hilsen fra din venn

Ansten

 Nederst på arket var det en påskrift fra Anstens kjæreste og senere kone, Lise: