Monthly Archives: februar 2008

Mattedagen

En gang i året omtrent på denne tida feirer vi matematikkfaget og har matematikkens dag. Hele skolen, nesten 500 elever og 50 lærere deltar. I forkant har matematikklærerne gjort en formidabel jobb med å forberede det hele, og derfor kan alle vi andre, både store og små, hygge oss med en pusledag der vi går fra post til post og jobber med matematikkrelaterte problemer. Målet er å vise at matematikk er gøy!

I tiendeklasses del av skolen åpnet vi opp alle vegger som kunne åpnes, og resultatet ble et klasserom på rundt 240 kvadratmeter. Det er et meget stort rom!

stortrom.jpg

Hver fløy av skolen kunne by på sitt problemområde: Problemløsningsoppgaver, sannsynlighetsppgaver, kombinatorikkoppgaver og bygging av et fraktaltetraeder. Det siste fikk jeg være med på. Sannheten er at jeg ikke gjorde et slag. Det var elevene som sto for byggingen, og vi voksne kunne nøye oss med å vandre rundt og komme med oppmuntrende kommentarer og beundrende tilrop. Det siste hadde de lite behov for, for her var motivasjonen god fra før.

tetra1.jpg tetra2.jpg

Tetraederet bygges altså av sugerør bundet sammen med fiskesene. Noen kunne selvfølgelig ikke dy seg, men måtte finne alternative bruksområder for sugerørene. Sånt blir det ikke større matematikkunnskaper av, men man skal heller aldri undervurdere en god latter.

alt2.jpg alt1.jpg

Elevene var organiserte i grupper på tvers av trinnene. Tiendeklassingene har vært med på dette før, og de fungerer som instruktører for de yngre elevene. Det er ikke ofte vi blander elevene på denne måten, men det har mange positive sider. Blant annet fungerer sjenansen for nye og eldre elever som en liten lyddemper på de yngste. Det var derfor en rimelig rolig forsamling vi hadde i dag.

Lunsjmenyen var også spesiell, og jeg klarte ikke dy meg. Planen var at jeg skulle holde meg unna matserveringen på skolen nå etter vinterferien, men så sprakk jeg altså – igjen. Og det var mange som lot seg friste av en deilig lasagneporsjon med salat og rundstykke til den nette sum av 17 kroner.

mat1.jpg mat2.jpg

Etter mat og drikke, var vi i gang igjen. Når man står utenfor og kikker inn i klasserommet, ser det ganske hyggelig ut.

vindu.jpg

Inne er det imidlertid dyp konsentrasjon. De fleste oppgavene krevde eller hadde fordel av at elevene samarbeidet.

figur2.jpg figur1.jpg hoder.jpg farge2.jpg farge1.jpg

Vanligvis handler matematikkundervisning om å sitte bøyd over bøker for å løse ligninger og andre matematikkoppgaver. I dag var de fleste oppgavene praktiske. Men noen oppgaver krevde også et skarpt hode og litt hjelp fra en kalkulator.

kalkis.jpg

På slutten av dagen var tetraederet ferdig, og det tok seg flott ut. Det er såpass stort at det måtte ferdigmonteres der det skulle henges opp. Til det arbeidet hadde en av mattelærerne alliert seg med et par ivrige elever som gjerne ble igjen lenge etter skoletid.

ferdigstort.jpg ferdig1.jpg ferdig2.jpg

Fargene og de geometriske figurene gir en flott form.

formen.jpg sprek.jpg

Og så skulle det heises på plass. En fiskesene bundet i en kulepenn ble kastet over et rør høyt der oppe, og så var det bare å heise hele konstruksjonen på plass.

opp1.jpg opp2.jpg opp3.jpg opp5.jpg

Nå henger det der oppunder taket i skolens inngangsparti. Det kan betraktes både utenfra og innenfra, men aller vakrest er det om kvelden når det er opplyst av alle lyskasterne.

Om denne dagen gir oss flere Pisapoeng, vet jeg ikke, – men at den ikke er poengløs, – det vet jeg!

hengkveld.jpg heng2.jpg heng1.jpg

Deilig på dansk

Jeg er av den formening at dansk, norsk og svensk er dialektvarianter av samme språk: skandinavisk. Det finnes dialekter i Norge som er fjernere fra mitt talespråk enn det dansk og svensk er, i hvert fall når det gjelder uttalen. Jeg har heller aldri forstått hvorfor vi skal oversette skandinavisk litteratur til nabospråkene.

Men sånn ser altså ikke danskene på det. Det hender rett som det er at dansker ikke forstår oss, og ofte blir vi forvekslet med svensker. Vi blir ikke fornærmet for det, selv om det er helt uforståelig for oss. Vi ville da aldri tro at en danske var svensk. Selv innbiller jeg meg at jeg forstår det meste, men det hender jo at jeg må be en danske om å få noe gjentatt hvis han snakker en dansk dialekt som beveger seg spesielt langt ned i halsen.

Og så har vi alle disse morsomme ordene som  brukes både på norsk og dansk, men som har litt ulik betydning. Når en nordmann blir tilbudt morgenbrød hos bakeren, så rødmer han. Sånt holder vi innenfor familien her hos oss. Sånne ord kalles for falske venner, og dem kan man ha mye moro med. Det fikk en venn av min svigerfar erfare da han skulle sjekke inn på et dansk hotell. Han navnet sitt: Johan Nossen. Det er løgn? spurte resepsjonisten, men det var det altså ikke. Det er heller ikke løgn når NRK om høsten sender ut alle sine bøssebærere for å samle inn penger, og det gir gode penger, skal jeg si dere.

Også ord vi er enige om betydningen av, kan ha ulike nyanser på dansk og norsk. Deilig er et sånt ord. Adjektivet beskriver noe sanselig på begge språk. Både dansker og nordmenn spiser et deilig måltid mat, eller dyrker en deilig hage ( -have på dansk). Men det deilige er nok noen hakk mer sanselig på norsk enn på dansk. Danskene kan snakke og skrive om en dejlig pige. Det kan vi også, men hvis en norsk gutt sier at ei jente er deilig, så er det ingen tvil om hva han tenker på (Hum – hum). En dansk far kan si at han har en dejlig datter, og en lærer at han har en dejlig elev. Det ville bære helt galt av sted om vi skulle gjøre det samme.

Og det finnes helt sikkert ord på norsk som jeg burde unngå å bruke på samme måte på dansk. Men det vet jeg jo ikke. Kanskje det er derfor danskene av og til smiler i skjegget når jeg sier noe.

Kjedelig lesing om en fin-fin søndag

I hvert fall synes jeg at det har vært en flott dag. Bortsett fra litt retting av noen oppgaver, har jeg stort sett gjort ikke-noe i en uke nå. En uke med å gjøre ikke-noe holder for meg, – det er i grunnen akkurat passe.

Nå må jeg i gang. Det er noen der ute et sted som betaler for tjenestene mine, og dessuten sykner jeg lett hen hvis det blir for mye lediggang.

Og i dag har jeg altså hatt det supert:

09.15. Sto opp. Noe av det beste med å ha ferie, er å kunne sove litt lenger enn vanlig. I dag ble det vinterferierekord. Deilig!

09.30. – 11.00. Frokostmüsli og te i selskap med Aftenposten, Dagbladet, VG, Fredriksstad Blad og Thorvald.

avis.jpg

11.00. – 12.30. Forberedelse av humanistisk konfirmasjonskurs i morgen. Sortering og vasking av tøy. Litt msn-prat med Henrik.

12.30. – 13.30. Forberedelse av timer i litteraturhistorie. En liten telefonsamtale med Marthe. Begge barna mine har det godt i dag, – i hvert fall sier de det.

13.30. – 14.00. Lunsj i selskap med VG Helg og Dagbladets søndagsmagasin.

14.00. – 15.00. Mer skolearbeid. Litt rydding i stua.

15.00. 17.00. Mer skolearbeid, men denne gangen på jobben. Kopiering og organisering. Det er så deilig å komme til en ny skoledag og vite at kurven min står ferdig pakket. Da er det bare å trippe opp i klasserommet. Når jeg vet at alt er i orden, får jeg energi. Og på veien hjem stoppet jeg i videobutikken for å leie et par filmer. Det skal jo hygges også.

17.00. – 18.00. Samarbeid med Thorvald om konfirmasjonskurset. Rensing av rotgrønnsaker til middag: poteter, rødbeter, kålrot, gulrot og selleri. Med litt olivenolje og grovt salt blir det en herremiddag. 

18.00. – 19.00. Stryking. Det ene øyet ser på tøyet, det andre på web-tv. PC-en plasseres på en barkrakk. Det går aldeles utmerket.

iron.jpg

19.00. – Dagsrevyen og en tallerken ovnsbakte grønnsaker.

Resten av kvelden skal tilbringes med blogglesing og en film, og så kryper jeg til køys med en god bok og en ditto mann. Så får vi se hvem av dem som klarer å kapre oppmerksomheten min.

Som sagt: En aldeles strålende dag!

rot.jpg

25 kroner til Røde Kors, – det var alt

I dag har mamma og jeg vært på en liten ekspedisjon. Hun hadde lyst til å gå på en samler- og antikkmesse, og så gjorde vi det.

stort.jpg

Messen ble holdt i Røde Kors-huset, og det kostet 25 kroner å komme inn. Det var da enda godt, for vi kjøpte ellers ikke noe.

10.jpg 8.jpg 6.jpg 5.jpg

Det er alltid masse morsomt å se på sånne messer, men det forekommer meg at jeg har sett det meste før. Etter å ha besøkt loppemarkeder, bruktbutikker, frimarkeder og alle mulige andre steder der det selges gammelt træl, er det lite vi ikke allerede har sett.

2.jpg 1.jpg

Før pleide jeg å kjøpe litt også, og jeg hadde stor glede av å håndtere sånne gamle ting. Det har jeg altså ikke lenger. Det meste av interessen er borte, og jeg har til og med pakket bort mye av det gamle vi allerede har i huset. Jeg synes fortsatt det er mye morsomt å se på: vakre ting og stygge ting, interessante ting, – men også mange uinteressante. Jeg har ikke behov for å eie noe av det lenger.

Jeg eier mer enn nok.

7.jpg 9.jpg 11.jpg 12.jpg

Så ruslet vi rundt og kikket litt her og litt der, – og så dro vi hjem.

Heldigvis gikk de 25 kronene til en god sak.

4.jpg 3.jpg

Brev fra skipslegen 7 Fangsten begynner

Det kan se ut som om familien der hjemme ikke helt forsto at Thorvald ikke kunne motta brev medmindre ett av skipene hadde vært i land. Posten kom ikke med brevduer, men måtte hentes i for eksempel Capetown. Likevel fortsatte han sine dagboksbrev til sin mor og sin søster etter at skipet kom ut på feltet. 

Etter noen uforglemmelige dager i Capetown, hadde tiden kommet for det de egentlig var der for: De skulle fange hval. Og det er nå de virkelig morsomme brevene begynner, i hvert fall synes jeg det. Nå skal vi få høre om hvalfangsten og hvalskytterne, og ikke minst om livet om bord når det begynte å røyne på.

I Capetown hadde Thorvald kjøpt seg en skrivemaskin, og det betyr at brevene er lettere å lese for meg. Men samtidig merker jeg at noe av sjarmen ved å røre ved dem er borte. Håndskriften, overstrykningene og den varierte skriften hadde også en historie å fortelle. Maskinen hadde ikke skandinavisk tastatur, så her måtte han improvisere med noen doble a-er, o-er med en håndskrevet skråstrek over osv.

morogsigne.jpg

Norhval, 9. november 1948


Kjære mor og Signe

Ja, idag er det første dagen jeg skriver til dere siden Capetown, og det er ogsaa første ordinäre fangstdag. Vi har faatt 6 sperm. hval alt i dag. Det er vistnok ikke noe aa skryte av som hvalfangst betraktet, men en god start og bra resultat i spermsesongen. Du forstaar den egentlige fangsten, eller langhvalfangsten (blaahval og finnhval) kan bare drives i tiden 15. desember og til 1. april. I tiden utenom denne fanger vi spermatsetthval som det er mye mindre av, og som gir en annen slags olje enn den andre hvalen. Ellers hører jeg her ombord at Norhval ifjor satte verdensrekord i opparbeiding av hval i et døgn. 2 døgn i trekk dro vi opp og kokte ut mer enn 50 hval. Det ene døgnet 51 finnhval og 1 blaahval, det andre døgnet 51 finnhval og da ogsaa plus 2 blaahval.

Du skønner skjønner 50 hval er noksaa mye kjøtt naar du regner gjennomsnittsmengden paa 60 tonn i hver hval.

Fjordhvalen som fiskes hjemme og som selges som hvalkjøtt er det i massevis her nede, men den er for liten og har saa lite spekk at den faar gaa i fred for oss.

Ellers har jeg det riktig bra paa alle maater, og har aldri hatt en jobb som jeg liker tilnärmelsesvis saa godt som den jeg har nu. Mens jeg husker paa det, det er mulig aa telegrafere hjemmefra til meg ogsaa hvis det er noe dere har lyst til aa si. Det er bare aa levere tellegram telegram inn paa telegrafen paa vanlig vis med min adresse F1/K. Norhval.

Ellers begynner jeg aa komme meg etter Capetown oppholdet nu. Det tror jeg var den morsomste uken jeg har hatt noen gang. Jeg blev kjendt med og bedt hjem til en rekke sydafrikanere (av hollandsk eller booravstamning) Det var svinaktig  gjestfrie og hyggelige mennesker, og jeg traff  ogsaa en søt ung datter i huset, som jeg var ute aa viftet med hver dag jeg var der nede.

Jeg haaper dere har faatt de pakkene jeg sendte hjem. Ellers vet du jeg kjøpte en masse ting, mest klär til meg selv. Saa nu er jeg kledd opp for aar fremover.  Av andre ting kjøpte jeg som dere vel forstaar denne skrivemaskinen, og litt av hvert til dere ogsaa.

Selv om det blev dyrt og jeg kjøpte  for masse «pundär» som det heter her ombord har jeg faatt noe igjen for nesten alle pengene, for det var fantastisk billig aa more seg i Capetown, og den piken jeg var sammen med passet hele tiden paa at jeg ikke blev snytt, og hun var like ivrig som Signe til aa passe paa at jeg ikke brukte opp pengene mine.

Ja selv om jeg har sagt det før var det en stor opplevelse aa komme til en saa brutalt rik by som Capetown. Hvis jeg ikke har nevnt det før saa var alle ting som veier og busser og vedlikehold over alt svärt flott etter norske forhold, og en faar si at byen skinte som en «nyslaatt toskilling» som det heter.

Det var noksaa deilig aa väre i et land uten skjemaer, Vi gikk ut og inn av tollen mange ganger daglig og ikke et menneske spurte etter noe eller ba om aa faa se hvad som var i pakkene. Ingen ombord behøvde aa viser frem passet sitt i det heletatt. Og oppe i byen var det bare aa gaa inn aa kjøpe det portemoniksen tillot. Enten det var en stoppenaal eller en ny Cadillac, begge deler stod i vinduet, og i begge tilfelder var ekspeditøren snikhøflig og sprang som en rakett: «Anything more you want sir».

Tilbake til meg og Norhval, saa rakk vi altsaa isen idag tidlig, vi slapp noksaa heldig over «the roaring forties». Vi hadde bare to styggvärsdager, med da blaaste det jo tilgjengjeld temmelig friskt det faarn si. Vi ombord i koka hadde det jo bra, for det første er Norhval paa 23 tusen tonn og dessuten er den etter samtliges utsagn ombord (om det er lokalpatriotisme eller ei vet jeg ikke) en helt enestaaendes god sjøbaat. «Ho rir sjøn som e snekke». «Ho  er den endeframaste og stødigaste skuta som gaar i sjøn» o.s.v.

Som sagt vi hadde det bra, men folkene om bord i hvalbaatene misundte jeg ikke, der hadde de litt av en huskestue, men de baatene er jo bygget til aa taale alt som kan pønskes ut av utstudert pøbelvär, og samtidig gaa dit de skal i full fart.

mange.jpg

13/11-48.

Ja, hvalfangsten er nu kommet igang og skjegget gror i bokstavelig forstand paa de fleste fjesene her ombord. Selv har jeg startet opp en pen bart, men jeg synes ikke der er noe ordetlig driv paa den enda. Det har värt en masse nytt og rart aa se paa hvorledes hvalen blir bragt inn og trukket opp paa dekket gjennem opphalingsslippen akterut. Det blir noen sperm  hver dag som vandrer veien til krematoriet, og det er nesten nifst at det ikke tar mer enn 3 kvarter fra hvalen ligger i vannet til den enorme kjøttkladden er kuttet opp og puttet i den sorte gryta, og altsaa er helt vekk bortsett fra 10 tonn olje og en god del vond lukt. Vi bruker mye mindre tid herombord til aa flaa og partere en hval enn en slakter paa land bruker til aa gjøre det samme med en gris.

Vi holder oss langs iskanten og gaar østover.

Med hensyn til väret her nede saa forstaar jeg nu hvorfor ikke noen kunde si tydelig og ordentlig hvorledes det var. Her nede er det nemmelig ikke vär, men klima. Og hvis det skulde väre meterologisk institutt her maatte det väre den letteste jobben som finnes. Hvis en nemmlig lot väre aa spaa tordenvär, kunde en spaa hvad som helst og stor sett väre sikker paa aa faa rett. Et vanlig dagsprogram er f eks Jeg kommer ut til morgenen, det er litt disig, helt stille og mildt og duskregner litte granne. Etter frokosten skal jeg tilbake attrut til kontoret. Da er det krystallklart iskoldt med stiv kuing saa det ryker av sjøen. Naar jeg saa er ferdig med kontortiden og gaar forut igjen er det tett taake og blikk stille. Ved middagstider er det deilig og varmt i solen og vi sitter og bruner oss i skjorteermene, men naar vi saa kommer opp etter aa ha drukket kaffe er det snestorm og naar jeg gaar for aa ta ettermiddagskontortiden maa jeg gaa under dekk pga øsregnet.

hval-i-sea.jpg

16/11-48

Jeg trives fremdeles bra her nede. Vi er nu paa ca. 60 grader syd, eller saa langt mot syd som Oslo er mot nord, temmelig langt vekk fra Oslo med andre ord. Det er igrunnen vanskelig aa finne paa noe aa skrive om nu. Alt her ombord gaar i sin faste tralt og jeg er kjendt overalt saa det er vanskelig aa finne ut hvad en egenlig skal skrive om. Vi ombord i kokeriet ser jo ikke saa mye til selve hvalfangsten, vi ser bare at baatene kommer inn og leverer hval og saa blir den halt ombord og i løpet av utrolig kort tid forvandlet til von lukt og olje. Det mest spendende vi opplever er at vi ser noen jag paa avstand gjennom kikkert. Jeg selv har jo svärt god tid saa jeg henger oppe paa brua hele dagen og gjør mitt beste til aa spørre hull i hodet paa styrmennene. Selve arbeidet med hvalen gaar som alt annet her ombord ganske utrolig knirkefritt. Det er aldri et menneske som oppløfter sin røst til kommando. Alle vet hvad som skal gjøres og gjør det, det behøves aldri antydning til mas. For eksempel avlevering av hval til kokeriet, og opphaling i slippen foregaar uten at et ord blir sagt. Jeg kan ikke faa forklart dere hvorledes det foregaar, men det er en ganske innviklet prosess med 4 forskjellige winsher og 10 – 12 mann igang. Alt er samspilt som et stort orkester under direksjon av planformannen som staar med den ene haanden i lommen og dirigerer alt sammen med fingrene paa h haand.

Ellers har jeg sendt et telegram hjem idag til mors geburtsdag. haaper det er fremme i rett tid.

dra.jpg

19/11-48

Gratulerer med dagen fru Möller, haaper de har det riktig hyggelig. Nu har jeg forrsten funnet ut hvad ideal-livsstillingen for en mann er, nemmelig hvalskytter med nogenlunde godt vett utenom hvalfangsten. Det finnes nemmlig noen slike ogsaa, virkelig dannete og beleste mennesker som samtidig er flinke skyttere. Et par av vaare skyttere, og noen som var passagerer med oss nedover, er noe av de flotteste mennesketyper jeg har truffet.

Födselsdagen din maa ellers väre litt av en lykkedag fru Möller for idag har vi gjort storvarp og fanget hele 18 sperm, og alt folket jubler. Jeg har ogsaa faat laane en «Saturday evening post» idag med en lang artikkel fra antarctica. «Antarctica Fairyland», og først etter aa ha lest den artikkelen skjønner jeg hvad for et nifst og eventyrlig sted jeg er kommet til.

dra2.jpg

<25/11-48

Ja nu er det flere dager siden jeg skrev til dere, og det er igrunnen ergelig, for nu kommer det en spesiell anledning til aa faa sendt brev hjem, En av baatene vaare, Pol XI, har nemmelig brukket en ving i propellen paa et spermhode, og nu skal den gaa til Sydafrika for aa reparere om ca 1/2 time.

Jeg har det fremdeles bra paa alle maater, og liker meg godt, men det har jeg visst skrevet før. Haaper at det staar bra til hjemme og at väret er nogenlunde behagelig. Dere forstaar at jeg selv lever stort sett en luksustilvärelse som jeg aldri har hatt makan til. Med praksisen gaar det ogsaa bra, ihvertfall hittil er det ikke dukket opp noen stygge tilfelder, og jeg haaper jo paa det beste for fremtiden ogsaa.

Livet her ombord gaar altsaa sin jevne gang, i forrige uke hadde vi et kraftig rykk, og fanget 60 sperm paa 4 dager.

Lukta ellers er ikke saa vond som den er skrytt opp til. Ja, og saa maa jeg si at jeg gleder meg til aa komme hjem i april og møte dre paa Larvik havn.

Ha det riktig bra paa alle maater, og hils alle kjendte.

Jeg tenker mye paa dere

Kjærlig hilsen Thorvald.

dekk2.jpg

På grunn av denne uventede anledningen til å få av gårde post, skrev Thorvald også et brev til Gerd denne dagen. I motsetning til de andre brevene, var dette brevet håndskrevet. Det er godt det gikk mange år før Gerd fikk se hvor mye og innholdsrikt han skrev til sin mor, i motsetning til det hun ble avspist med. Hun visste nok heller ikke noe om den flørten han hadde i Capetown, og som han forteller familien så åpenlyst om. Nå i starten skriver han ingen ting om Gerd til sin mor og Signe, og det kan jo hende at han ikke har fortalt dem om henne en gang. Men forholdet var nok helt i sin spede begynnelse.

Og hvem av pikene i jentesamlingen på albumbladet var det som var Gerd? Den søteste, selvfølgelig.

gerd.jpg

25/11-48

Kjære Gerd!

Ja, nu har jeg anledningen til å sende deg en liten hilsen. En av fangstbåtene våre kjørte på en hval, eller omvendt, så den blev skadet i propellen og nu skal den gå til Capetown for å reparere. Jeg har det fint ombord og håper det samme er tilfelde med deg. Jeg lengter, ellers feiler det meg intet.

Du kan tro at jeg har fått meg en fin bart. Med hvalfangsten går det riktig bra, og med mine patienter også.

Svart tøy til ridejakke kjøpte jeg i Capeown hvis jeg ikke har skrevet det før.

Ha det bra og tenk litt på meg.

De går an å sende telegrammer til meg med navnet og Fl/K Norhval .

Nu skal båten gå.

Kjærlig hilsen

Thorvald.

gersbrev.jpg

Feriehverdag

Vi hadde ikke vært hjemme fra København særlig lenge før vi satt der vi pleier å sitte: Ved langbordet med hver vår rettebunke, en kopp te (denne gangen i min nye tekopp) og en sjalu katt midt oppe i det hele.

Det er deilig med feriehverdager. Da rusler vi rundt her i vårt eget tempo, sover en time lenger enn når vi skal på jobb, rydder litt, klipper noen busker i hagen, tar en kopp te med en nabo og får gjort unna litt arbeid.

 Vi har ingen ting å klage over.

katt.jpg

Bloggen har hatt bursdag

Det har vært aktive dager i det siste, så jeg glemte helt at bloggen min har hatt bursdag. Første innlegg ble skrevet 18. februar for et år siden, og jeg husker det godt. Hele blogginga føltes som et stunt, og jeg visste ikke om jeg skulle våge. I starten sørget jeg til og med for at det ikke var mulig å google meg.

Det gikk fort over, kan man si 🙂

Etterpå har jeg skrevet 412 poster. Slett ikke verst på 368 dager.

 Kanskje jeg ikke har noe liv?