Hvem skal ut – Pus eller lillesøster?

Bildene har jeg stjålet fra Internett. 

Flere av elevene mine får småsøsken i løpet ungdomsskoletida. Sånne attpåklatter er som oftest veldig velkomne, selv om de ofte kommer i kjølvannet av mye som er vanskelig for ungdommene. Den nye babyen er ofte et resultat av skilsmisse, nye pardannelser og barnekull nummer to for mamma og pappa, og lett er det ikke. Det er mange følelser som skal håndteres, og selv om man er femten år, kan sjalusiens stygge ansikt dukke opp hos både den ene og den andre.

seng.jpg

Solveig har nettopp fått en lillesøster, en søt, liten baby som plutselig dominerer hele familien. Hun heter Lisabeth og hun får alles oppmerksomhet både natt og dag. Den ene dagen forteller Solveig hvor utrolig søt hun er, – den neste dagen forbanner hun ungen som skriker hele nattern.

bord1.jpg

Helt fra Solveig var liten har hun hatt en katt, Pus. Det er Pus som er mest sjalu. Etter at den lille babyen kom i huset, har Pus blitt agressiv, og mamma er redd for at Pus skal skade babyen.

Alt dette fikk jeg høre om på skolen.

Solveig: Hege, – mamma sier at vi må avlive Pus i morgen.

Jeg: Så synd, hvorfor det?

Solveig: Vi må avlive Pus fordi hun har blitt agressiv. Men, halloooooo! Vi har hatt Pus i tretten år asså, – tretten år!  Helt siden jeg var liten. Lisabeth har vi bare hatt i noen få måneder. Likevel er det Pus som må avlives, lissom. Fy flate!

Jeg:????

Dette var vel å strekke ansiennitetsprinsippet vel langt?

oransje.jpg

Reklame

6 responses to “Hvem skal ut – Pus eller lillesøster?

  1. Stikkordet er «omplassering».

    (… og da tenker jeg ikke på babyen, bare for å presisere det.)

  2. Nå har ikke jeg snakket med katten. Ikke kan jeg kattisk heller. Men jeg kjente en gammel dame i familien vår som var i omtrent samme situasjon som katten. Hun ville ikke omplasseres. Da hun var gammel, omtrent så gammel som katten, skulle hun omplasseres til et sykehjem. Da sa hun at hun aller helst ville dø raskt og smertefritt før det kom så langt. Hun orket ikke tanken på så store følelsesmessige endringer så sent i livet. Hun fikk oppfylt ønsket sitt.

    Men jeg har som sagt ikke snakket med katten. I dag fikk jeg forresten vite at den fortsatt lever.

  3. Alder er selvsagt en ting man må ta hensyn til. Når dyret er gammelt, kan det selvsagt hende det er bedre å avlive dyret om man ikke lenger kan ha det. Men det er først og fremst helsa og psyken til dyret og ikke alderen i seg selv som bør avgjøre – OG om man finner mennesker som er egnet til å ta vare på akkurat det dyret.

    Det er selvsagt fryktelig trist å måtte skilles fra et dyr man er glad i uansett, men kanskje kan det være bedre om man vet at dyret får lov til å leve og ha det bra.

    Og 13 år er ingen alder for en katt. 😉

  4. (Jeg er visst under alter ego i dag. 😉 )

  5. Hvorvidt katter eller mennesker skal omplasseres kan det sies mye og mangt om. Hva vi mener om saken avhenger blant annet av vår tilnærming til døden. Når jeg av og til hevder at det kan være bedre å avlive en gammel katt, hender det folk blir rasende og spør hva jeg ville valgt. Og det kan jeg jo ikke svare på ennå, men gi meg en 30 år til, så vet jeg det kanskje. Men jeg hadde altså en tante som visste hva hun ville.

    Selv har vi for hundre år siden omplassert to unge katter. De kom til glade kattemennesker i et stort hus på Hvaler. Der var det sjø og skog og alt en katt kunne begjære. Det hjalp ikke. Den ene katten rømte til skogs første dag og ble aldri helt tam igjen. De fikk ikke fanget den, og den kom bare for å få mat ute. Den andre ble hundset av en nabokatt og fikk det helt forferdelig. Vi angret på at vi ikke avlivet dem begge to.

    Min venninne omplasserte en gammel katt som hadde blitt veldig agressiv mot ungene for et års tid siden. Katten ble fraktet i en kasse i bagasjerommet på en bil ned til dyreklinikken. Der var den en dag, og så ble den kjørt på samme måte tvers gjennom byen til en leilighet i en blokk (God omplassering?). Etter fire måneder våknet min venninne av velkjent mjauing på verandaen. Det var storepus som hadde funnet veien hjem. Da de kontaktet dem som hadde fått ham, fortalte de at han bare rømte ut av vinduet en dag. Foreningen for omplassering av dyr sa de kunne ordne opp igjen, men min venninne beholdt katten. Det får da være grenser. Noe skulle han jo ha igjen for den lange vandringen.

  6. Jeg ser så absolutt de problemstillingene. Men samtidig kjenner jeg dyr som har fått nye eiere og som har det som plommen i egget, så før man velger avlivning – om dyret er friskt og etter all sannsynlighet vil ha et godt liv foran seg – så er omplassering et alternativ, men en omplassering er selvsagt alltid et sjansespill.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s