Bildene har jeg stjålet fra Internett.
Flere av elevene mine får småsøsken i løpet ungdomsskoletida. Sånne attpåklatter er som oftest veldig velkomne, selv om de ofte kommer i kjølvannet av mye som er vanskelig for ungdommene. Den nye babyen er ofte et resultat av skilsmisse, nye pardannelser og barnekull nummer to for mamma og pappa, og lett er det ikke. Det er mange følelser som skal håndteres, og selv om man er femten år, kan sjalusiens stygge ansikt dukke opp hos både den ene og den andre.
Solveig har nettopp fått en lillesøster, en søt, liten baby som plutselig dominerer hele familien. Hun heter Lisabeth og hun får alles oppmerksomhet både natt og dag. Den ene dagen forteller Solveig hvor utrolig søt hun er, – den neste dagen forbanner hun ungen som skriker hele nattern.
Helt fra Solveig var liten har hun hatt en katt, Pus. Det er Pus som er mest sjalu. Etter at den lille babyen kom i huset, har Pus blitt agressiv, og mamma er redd for at Pus skal skade babyen.
Alt dette fikk jeg høre om på skolen.
Solveig: Hege, – mamma sier at vi må avlive Pus i morgen.
Jeg: Så synd, hvorfor det?
Solveig: Vi må avlive Pus fordi hun har blitt agressiv. Men, halloooooo! Vi har hatt Pus i tretten år asså, – tretten år! Helt siden jeg var liten. Lisabeth har vi bare hatt i noen få måneder. Likevel er det Pus som må avlives, lissom. Fy flate!
Jeg:????
Dette var vel å strekke ansiennitetsprinsippet vel langt?
Livet leker 