Jeg kan ikke forstå dem som lengter etter snø nå i januar. For meg kan snøen bare ligge der oppe på fjellet og godgjøre seg. Får jeg lyst på vinteraktiviteter kan jeg komme meg midt opp i fjellheimen på tre – fire timer en fredag etter jobben. Det er holder for meg.
I dag har det vært et aldeles strålende vær. Sola skinte og det var fire, deilige, varme grader ute. Etter en tur på hytta, kjørte vi ned til Dypeklo for å gå en tur langs vannet. Det var mange som hadde tenkt den samme tanken, og man måtte trå forsiktig for å ikke tråkke i familier med små barn, engangsgriller og pølser. Denne karen forsøkte å seg på litt sjølberging, men han så ikke ut til å få noe.
Kanskje gikk det bedre med denne fluefiskeren. Her var i hvert fall utstyret i orden. Han sto trygt plantet ute i vannet med vadere og fluestang. Det er glatt på fjellet, og det kan vel hende jeg håpet på et morsomt motiv.
Om vinteren er lufta ekstra klar, – klar å se på med rene farger, og klar å puste inn. Jeg må ut for å få litt luft, sier vi, og det er dette vi mener. Luft er det over alt, men først når vi kommer ut kan vi puste helt ned og inn i kroppen. Det er nok derfor vi nordmenn er så glade i å gå tur.
Det er ikke alt her ute som kan defineres som pent. Da Thv var liten lå den gamle mina fra krigen midt på stranda. Det var midt på 1960-tallet, og da var den hel og fin. Nå ruster den i stykker der den ligger gjemt under en busk. Ennå er det noen år til den er helt borte. Djupeklo er midt i gammelt stenhoggerland, og over alt kan vi se rester etter hoggernes virke. Mange steder ligger store stenblokker som aldri ble brukt til noe fornuftig. De ble bare liggende igjen. Vakkert er det ikke, men det hører på underlig vis hjemme her ute. Stenblokkene og kilehullene i fjellet forteller en historie om hardt arbeid og om forsøk på å ha noe å leve av den gang det var trangere kår enn nå.
En dåre skriver sitt navn alle steder, – og sånn er det her også. Granitten er hard å jobbe i, men kunne stenaldermannen, så kan vi. Det er få farger som slår den Østfoldgranitten får når solen skinner på den en vinterdag i januar.
Utsikten her ute er formidabel. Vi ser øyer og holmer, danskebåten som er på vei fra Oslo til København og alle fritidsbåtene som er ute på fjorden i det fine været. Når det er klart og kaldt sånn som i dag, kan vi se tvers over Oslofjorden og over til Vestfold. Det er nesten så en kunne være fristet til å padle over.
Livet leker 