Brev fra skipslegen 1 Avreise

Min svigerfar, Thorvald, ble født i 1918. I likhet med sin far før ham, studerte han medisin, men på grunn av hendelser under krigen ble utdanningen utsatt, og han var ikke ferdig uteksaminert før våren 1948. Han hadde plikttjeneste som skipslege på et marinefartøy sommeren 1948. Deretter mønstret han allerede høsten 1948 på som skipslege på Hvalkokeriet Nordhval. Han skulle komme til å tilbringe tre vintersesonger på hvalfangst. Selv om han var en voksen mann på tredve år, var han helt fersk i faget. Det kan ikke ha vært bare enkelt. Som skipslege på ei hvalfangerskute langt nede i Sørishavet var han helt alene om medisinske avgjørelser, og det var få å rådføre seg med. Han hadde ansvaret for over 500 mann, men det var meningen at han også skulle assistere andre hvalskuter i samme rederi. Jeg kan huske at han fortalte om sin første amputasjon av en tommel, om blindtarmbetennelse og om en pasient som ble alvorlig psykisk syk. Lojaliteten hans var nok hos mannskapet, men også dette var vanskelig. Når vi nå blar i hans gamle papirer kan vi lese i brev han fikk fra rederiet. Der blir han blant annet oppfordret til å ikke være slepphendt med sykemeldinger, og rederiet gjør oppmerksom på at de kommer til å avskjedige mannskap som har vært for mye syke.

flagg.jpg

Likevel var det en spennende praksis, og han likte seg svært godt. Om bord var det godt kameratskap, og hvalfangst i Sørishavet var en spennende jobb. At nettopp denne hvalfangsten tok fullstendig av og var med på langt på vei å utrydde verdens hvalbestand er en sørgelig annen side av historien.

Og det var godt betalt, meget godt betalt. Vi har bevart kontraktene hans, og der står det at han skulle ha 5000 kroner pr måned i de syv månedene sesongen varte. Han har dessuten selv fortalt, at han noen ganger fikk betydelig høyere hyre. I tillegg til dette hadde han selvfølgelig fri kost og losji om bord. Rederiet hadde forsikret ham for 100 000 kroner både ved død og ulykke. Dette fikk han heldigvis ikke bruk for.

5000.jpg

Hvalfangerne var lange perioder til sjøs, men på vei opp og ned ble det også anledning til å se verden. Han var i land i både Cape Town, Montevideo og Curaseau, og ennå henger den gamle skinnjakka svigerfar kjøpte i Montevideo i 1952 på loftet. Den har min mann, Thv brukt da han var ung. Vi lar den henge en stund til. Det er ingen umulighet at Thorvalds barnebarn, Thorvald Henrik, også vil plukke den ned og ta den på seg en dag.

Vi har tatt vare på alt som finnes av minner fra svigerfars hvalfangstperiode. Her i huset kastes som kjent ikke noe. Det viktigste vi har tatt vare på er nok alle de 8 mm filmene han tok da han var der ute. Vi har ikke sett dem ofte, men de ligger nå der til bruk for den som måtte ønske, og det er spennende historiske dokumenter. Min svigerfar var en hendig mann, og han hadde stor sans for det estetiske. På frivaktene samlet han inn hvaltenner, og så brukte han tannlegeboret til å lage relieffer på dem. Han måtte nemlig også fungere som tannlege. Det viktigste minnet er imidlertid brevene. Det var ikke ofte det var postgang, men han skrev relativt flittig hjem til sin mor Aagot og sin søster Signe. Fordi han ikke alltid fikk postavgang, fungerer brevene på mange måter som dagbøker, og når de kom hjem til svigermor og tante Signe, så var de gjerne skrevet over flere dager.

hval.jpg hv1.jpg hv2.jpg

Jeg har sittet og sett gjennom noen av disse brevene, og jeg har bestemt meg for å legge opp noen av dem her ettersom jeg synes det passer. Mange av brevene inneholder mest småprat, så jeg kommer til å nøye meg med å gjengi noen av dem som referat.

Svigerfar døde i 1978. Da var han bare 59 år gammel, og jeg var 18. Selv om jeg var ung, hadde han allerede vært svigerfaren min i fire år på det tidspunktet, og jeg kjente ham ganske godt. Når jeg leser brevene hans synes jeg at jeg kan høre stemmen hans.

brev.jpg

Kjære mor og Signe                                                                              Larvik 30/9-48

Ja, i dag skal vi avgårde. Jeg skal være ombord kl 12, og båten går kl 2. Jeg skriver dette etter at jeg er ombord. Vi gikk presis kl 2. Jeg merket det ikke med det samme, men så så jeg at alle motorbåtene rundt oss gikk så fort de kunne, og da forsto jeg jo at vi var underveis. Vi kom nokså nær Stavern, og jeg så minehallen som jeg glodde på i 5 lange uker i 1943 – 44 da jeg var arrestert av tyskerne.

Det var litt gråværsaktig og disig da vi dro avgårde, og utover kvelden begynte det å blåse opp nokså friskt her, men Norhval er tugnt lastet og en kunne ikke merke slingring i det hele tatt. Jeg har hatt min første patient ombord, en liten messegutt som fikk foten sin inn i wiren på motorbåten da han skulle ombord. Rtg. bilde (røntgenbildet) viste heldigvis at det ikke var noen brudd.

Jeg er helt surrete i hodet etter  alle nye inntrykk og de fremmede omgivelsene.  Føler meg nokså liten.

God natt. Telefonert med mor.

Kjærlig hilsen Thorvald.

14 responses to “Brev fra skipslegen 1 Avreise

  1. Så morsomt. Jeg har jo selv scanna inn et par bilder fra sigaresken med hvalfangst (og liknende) bilder.

    De kan sees her: http://mirazandar.livejournal.com/139359.html

    Jeg satt i går og leste brevene til og fra Zacharias Møller gjennom hele livet hans, særlig morsom var den første brevbunken fra tiden som lærer i Moss, Ingeborg Møller har maskinskrevet en del av brevene, så de er lette å lese, og man kan følge livene (og ekteskapet) til Kaja og Zacharias hele veien. Det er også endel kjærlighetsbrev fra en eller annen ungdomsflirt på 1700-tallet. Jeg koste meg.

    Men det som er morsommere, er at Johan Storm Munch, biskop i kristiansand, skrev brev til Zacharias om et opprør han selv hadde opplevd. Og etter en kveld med folketellinger og gamle kart klarte jeg å både tid og stedfeste det. Jeg tror jeg skal skrive en liten artikkel Brevet skal du få lese neste gang jeg treffer deg. Det er ikke verst skrevet heller. Ser ut til at den kristiansandske almue var litt revolusjonære av seg.

  2. Så morsomt, Marthe. Jeg satt med sigaresken med bilder i går, men det er jo så få. Nå kan jeg bruke bildene dine i postene mine. Men vi skal på jakt rundt i huset, og vi skal ringe William og Nils for å høre hva de har av bilder. Vi har jo nesten ingen av farfar. Etter farmor har vi et album fra ungdomstiden, men den gangen var hun interessert i helt andre menn enn ham 🙂

    Da jeg leste kommentaren din høyt for Thv sa han at Zacharias aldri fikk noen prestestilling selv om han var utdannet og visstnok prøvde. Han var for radikal. Han var jo egentlig dansk også. Det finnes et annet brev også, mon tro om tante Signe hadde en utskrift av det, – kanskje fra det Ingeborg Møller hadde skrevet av på maskin. Jeg husker nemlig et uttrykk fra det. Han var huslærer i Moss, og så møtte han den unge Karen Resh og de gikk på skøyter på «den vilde Mossefjord».

    Dette må vi grave mer i.

  3. Den som leter han skal finne 🙂 Vi fant et album, og nå skal vi scanne alt som har med hvalfangst å gjøre. Hurra!

  4. Han skriver et ganske søtt blev om hvor sjenert han er. Og at dersom han noen gang skulle møte en kvinne ville han ikke turt å si et ord.

  5. Åh, det er jo søtt. Men du husker ham fra bildet? Det er ham med paraplyen, og du syntes at han var så skummel på bildet. Det bildet er forresten tatt på Torsøe i et familielag, tror jeg. Så vidt jeg husker sitter han nemlig med den paraplyen på et gruppebilder der også, og selv om han var stolt av den paraplyen, så gikk han vel ikke rundt og viftet med den hver dag?

  6. Det giver en fornemmelse af livsforløb, karakter, andre erhverv.
    Spændende!

  7. Det kommer mer, Donald. Dette er noe av det morsomste jeg har gjort. Men det tar tid. Vi bedriver arkeologiske utgravinger over hele huset for å finne flere brev, bilder, telegrammer. Jeg blir altså så oppslukt av sånne oppgaver. Vanligvis har jeg ingen drøm om å ha mange penger, men akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne ta fri fra jobben et par uker for å fordype meg i hvalfangerhistorien.

  8. Tilbaketråkk: Brev fra skipslegen 2 « Livet leker

  9. Tilbaketråkk: Brev fra skipslegen 4 « Livet leker

  10. Tilbaketråkk: Tantens peoner « Livet leker

  11. Tilbaketråkk: Ting hos oss « Livet leker

  12. Tilbaketråkk: Brev fra skipslegen - igjen « Livet leker

  13. Dag Ingemar Børresen

    Hei –

    Jeg har lest hvalfangstbrevene fra din svigerfar med stor interesse. At han var skipslege gjør det ekstra interessant.

    Jeg arbeider som konservator på Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Hadde det vært mulig å få et sett kopier av brevene til hvalfangstarkivet? Museet har mange hundre hyllemeter med arkiver fra hvalfangsten, men brev og dagbøker er mangelvare. Vi har også lite knyttet til hvalfangstselskapene fra Larvik, så også brevene han mottok fra arbeidsgiveren er kjempeinteressante. Dette ville vært et verdifullt tilskudd til Hvalfangstmuseets brevsamling selv om det er kopier.

    Se museets nettside: www. hvalfangstmuseet.no

    Du treffer meg på e-post: dag.borresen@sandefjord.kommune.no

    med vennlig hilsen
    Dag I. Børresen
    Hvalfangstmuseet

  14. Hei Dag.

    Jeg har snakket med mannen min om dette, det er jo han og hans brødre som eier materialet, – og det går helt sikkert i orden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s