I går gjorde Thv et fantastisk funn i under en trapp på Internett. Plutselig dukket verdens eldste blogg opp. Det er selvfølgelig ikke en ekte blogg, men den er ekte nok likevel.
Under første verdenskrig var den unge soldaten William Henry Bonser Lamin fra England i tjeneste som soldat ved fronten. Han forlot sin unge kone, sin ett år gamle sønn og sin fosterdatter. Ved fronten skrev han mange brev hjem, og en del av dem er bevart. Brevene forteller om hjemlengsel, lidelser og angrep, – men de forteller også om vakker natur og bekymring for familien hjemme og medsoldater ved fronten. Nå har hans barnebarn, Bill Lamin, laget en blogg for å fortelle bestefarens historie.
Bloggen starter med å fortelle bakgrunnen for historien og gjøre oss kjent med Harry Lamin som han kaller seg i brevene. Den første posten ble publisert på bloggen 7. februar 2007 , nøyaktig 90 år etter at Lamin skrev det føste brevet som finnes etter ham. Det finnes selvfølgelig ikke brev for hver eneste dag, men brevene kommer jevnt og trutt og på riktig dato. Selv ukedagene i 1917 stemmer med dem i 2007. På de datoene det ikke finnes noe brev, forteller Bill Lamin mer om personene som nevnes i brevene, legger inn bilder, postkort og lenker, sånn at vi skal få et mer levende bilde av det som skjedde under krigen. Siden er også lenket til krigsdagbøkene fra Harrys bataljon, filmer og annet relevant stoff som er med på å belyse perioden.
Denne bloggen har vakt en enorm oppsikt, og den har visst over 20 000 treff hver eneste dag. Kommentarmengden er formidabel. Bill Lamin får stadig ny informasjon fra dem som leser bloggen, og han fyller på og fyller på. Flere radiokanaler har også fattet interesse for bloggen, og det er lenket til flere av disse. På den måten kan man også høre Bill lese noen av sin bestefars brev.
Bloggen leses som alle andre blogger: Opp ned. Vi som kommer litt sent inn i bildet må sette av litt tid til å oppdatere oss, men det er det vel verdt. Og selv om den virkelige historien ble avsluttet for lenge, lenge siden, så vet vi altså ennå ikke hvordan det gikk med Harry Lamin. Vi lever i den samme spenningen som familien hans gjorde for nøyaktig 90 år siden. Vi går her hver dag og håper på et brev, mens vi frykter et telegram. Uansett vet vi fra historien at vi kommer til å få et svar i løpet av året, antagelig før 11. november 2008/1918.
God fornøyelse!
Livet leker 