I går kveld så vi en svensk dokumentarfilm som gjorde enormt inntrykk på oss. Filmen het Nunnan, og den er laget av Maud Nycander. I fjor vant den Prix Italia for beste dokumentarfilm, og det forundrer meg ikke. Den er lavmelt og vakkert laget både i form og innhold. Likevel skildrer den et dramatisk livsvalg.
Filmen forteller om Marta som vokser opp i en stor, katolsk familie i Sverige. Som ung jente bestemmer hun seg for å gå inn i Karmelittordenen, den strengeste av alle ordener. Det betyr at hun vil leve og dø innenfor klosterets murer. Hun vil ikke en gang kunne besøke sin familie. Hele livet skal vies til bønn. Nycander følger Marta og hennes familie i nesten ti år, og det er en tankevekkende historie hun forteller oss.
Når man sitter midt i sin slitsomme og hektiske hverdag, kan det faktisk fortone seg fristende å velge det isolerte livet Marta går inn i. Det virker både ukomplisert og fredelig. Den religiøse dimensjonen er det selvfølgelig umulig for meg som ikke-troende å forstå. Disse nonnene vier hele sitt liv i bønn i den tro at jo flere som ber inderlig til Gud, jo sterkere blir effekten. For meg er det en merkelig måte å tolke en allmektig Gud på. Men samtidig er det fasinerende å se hvor sterk både denne unge jenta og hennes familie er i troen.
Noe av det som var mest inspirerende å se, var det sterke samholdet og den gode kommunikasjonen det var i Martas familie både på godt og vondt. Her var det mye å lære for oss andre. Jeg la spesielt merke til en samtale mellom mor og den yngste sønnen. Hun sier ham noe om at vi mennesker også må lære forsakelse, og det behøver man ikke være kristen for å være enig i. Samtidig fikk vi også et lite innblikk i hvordan det kan være hvis man ikke deler den sterke troen til resten av familien. Marta er en av åtte søsken, og ikke alle har det som henne.
Karmelittnonnene velger altså et liv i taushet og bønn. De tror oppriktig at deres daglige, timeslange bønner gjennom et langt liv vil påvirke Gud og hjelpe til med å skape en bedre verden. Martas mor hevder i filmen at Hitler kanskje kunne vært stanset, hvis bare flere mennesker hadde bedt mer og oftere. Det er ikke rart det går som det går med verden når så få ber, sa hun. Så ofrer altså tusenvis av unge mennesker sitt liv for å be for verdens frelse. La oss bare håpe det hjelper.
Etter at vi hadde lagt oss, lå vi nok der og tenkte på det samme. Plutselig sa Thv ut i mørket: Merkelig at Gud skal være så tungnem.
Hvis du har tid, anbefaler jeg deg å se filmen.
Livet leker 