Vi våknet opp til et skikkelig vinterland i dag. Snøen hadde lagt seg tungt over alt, og det var bare hvitt og vakkert, mildt og deilig, bare -2 grader, – akkurat nok til at snøen får ligge litt. Det kunne ikke ha passet bedre, for vi måtte en tur på hytta. Jeg har vasket alt sengetøyet etter Henriks nyttårsfest, og gutten hadde antydet at han nok hadde glemt ett og annet, blant annet å slå av en elektrisk ovn. Tenk det.
Vi dro tidlig for å utnytte dagslyset, og ingen hadde brøytet veien ned til stranda. Det var bare å ta sengetøyet på ryggen og gå gjennom skogen.
De eneste som hadde vært her før oss i dag var skogens alle dyr. Det er lett å se hvor de har hoppet når snøen er så jomfruelig som dette. Vi så spor etter hare, ekorn og mus. Selv brautet vi oss fram som mennesker gjerne gjør i naturen, og det var ingen tvil om hvor vi hadde gått.
Vanligvis kommer vi til hytta fra den andre siden. I dag lå den litt hemmelighetsfull mellom trærne, og plutselig var den forvandlet fra sommerhytte til vinterhytte. Et par ski opp mot veggen, og man kunne trodd at vi var et helt annet sted i landet.
Inne var det meste i sin skjønneste orden. Alt var ryddig og ordentlig. Den eneste korrigeringen vi måtte gjøre var lysestaker og dill og dall som sto på feil sted, men det må man regne med. Fordi han hadde glemt en ovn på, var det lunt og godt. Det fristet faktisk å legge i vedovnen og så bli der et par dager. Men det kunne vi altså ikke. På søndager er det alltid noe som skal gjøres hjemme, og etter litt smårydding bega vi oss ut på tur igjen.
Denne gangen gikk vi den lange veien, ned til stranda og sjøen. Igjen var dette bildet totalt forandret fra i sommer. Sommerhusene ligger lukket og forlatt, og noen jegere var på vei ut i sin lille båt. Det var stille og fint på havet, lite vind, mildt og deilig.
Hjemme måtte vi måke plass til bilene og få snøen unna oppkjørselen, men det var ingen tung jobb i dag. Snøen var florlett og luftig, og ingen rygger tok skade.
Da jeg var liten passet jeg alltid på at jeg ble våt og kald rett før jeg skulle inn etter sånne dager ute i snøen. Når man er litt kald, og snøen renner nedover nakken er det ekstra deilig å komme inn i varmt hus og fyre bål på peisen. I dag forsøkte jeg meg på å lage en engel i snøen. Da er jeg i hvert fall garantert å få snø på innsiden av klærne. Engelen blir av en eller annen grunn større enn de englene jeg laget da jeg var liten. Den gangen var det lettere å komme seg opp igjen uten at engelen ble ødelagt. Pussig!
Men hvor var Jonas Fjeld?
Livet leker 