Hvis politikerne ønsker endringer i skolen, så er det lureste de gjør å endre eksamen, sa rektor her en dag. Det har han helt rett i. Skolen responderer mye raskere på endrede eksamensformer enn på endrede læreplaner. De siste kommer for øvrig også raskere enn vi rekket å prøve dem ut. Vi vil jo at elevene skal prestere så godt som mulig til eksamen, og derfor vil vi alltid innrette undervisningen vår sånn at den harmonerer med den til enhver gjeldende evalueringsform.
Kanskje det er derfor de endrer skriftlig eksamen så ofte som de gjør? For at vi skal endre undervisningen i en eller annen retning som vi aldri klarer å se helt for oss. Jeg har kjørt runde etter runde med ungdomsskoleelever gjennom treårsløp fra 1982. Det begynner å bli noen år. De første årene var eksamen stort sett den samme, bare små justeringer ble foretatt. Det betydde at elevene hadde tre år til å forberede seg på eksamen, og de fikk rikelige tid til å øve seg. Men så skjedde det noe for en ti – femten år siden, og de siste årene har de gått fullstendig bananas inne på Undervisningsdirektoratet.
Sist jeg hadde tiende klasse i norsk fikk elevene et teksthefte med en tematisk overbygning, og det skulle de bruke til å forberede seg. Det var ment som et inspirasjonshefte. Så fikk de et ark der de kunne ta notater av generell karakter, men det var ekstremt viktig at de ikke skrev ferdig, egenprodusert tekst.
Den gangen fikk vi høre at vi var totalt aktenom-tvers hvis vi ikke forsto at elevene måtte gi hverandre respons også på eksamen. Vi arbeidet med responsarbeid så det sprutet. Det var på mange måter nyttig, selv om kvaliteten på responsen ble voldsomt varierende ettersom hvilken medelev man fikk som makker.
Så begynte jeg med et nytt kull elever. I åttende klasse la vi opp tentamener og andre tester sånn at de var i harmoni med det vi trodde var eksamenspraksis. Vi brukte temahefter, og vi arbeidet med at elevene skulle gi hverandre respons. Den dagen vi hadde juletentamen i åttende klasse, skulle dere vært fluer på veggen! Det gikk faktisk aldeles utmerket, men se det for deg: 170 elever starter tentamen med å gå i grupper for å bedrive idemyldring. Hvordan kan vi best besvare denne oppgaven? Hvilke innfallsvinkler kan vi bruke? Så gikk de i klasserommet, satte seg en og en og skrev et førsteutkast. Utover dagen ga de tegn til lærerne, og så gikk de ut av klasserommet to og to, spredte seg i hele bygningen og leste høyt for hverandre. Det var et syn for guder: Ivrige unger over alt. De leste og de spurte og de rettet; og igjen: Det gikk helt flott. Den gangen hadde de to skrivedager: En på bokmål og en på nynorsk.
I fjor flyttet ungene mine opp i niende klasse. Utover året forsto vi at noe var i gjære. For det første ble det relativt raskt bestemt at vi skulle ha norskeksamen med IKT. Flere pc-er ble innkjøpt. Da tiende klasse skulle ha eksamen var det lite snakk om responsarbeid. Nå lå hele eksamen inne på nettet. Fortsatt skulle de ha to skrivedager, fortsatt skulle de ha et tema, – men nå fikk de ingen oppgaver. I stedet skulle hver elev betrakte sin eksamen som et skriveprosjekt. De skulle selv utforme en tekst i hver målform, og denne teksten skulle være et tilsvar på det temaet de hadde fått. Lærerne var flinke og veiledet elevene sine, elevene forberedte seg godt og også denne gangen gikk det kjempefint. Til eksamen i fjor var vår skole den tredje beste i Østfold. Vi er en stor skole med en relativt stor andel fremmedspråklige elever i alle kategorier. Det står respekt av at de gjorde det så bra.
Da våre små var blitt store og begynte i tiende klasse i høst, var vi altså innstilt på skriveprosjekt, og vi gledet oss. Men igjen lå det i lufta at noe nytt var på gang. Var det mulig? Skulle det gå så fort at jeg ikke en gang ville rekke å få prøve dette nye som hadde gått så fint? Stemmer, – akkurat sånn var det. Utdanningsdirektoratet lovte oss prøveeksempler på den nye eksamensformen i god tid til høstens tentamen. Så skjedde ikke, og det ble et pes. Vi ringte og vi maste, men ingen ting hjalp. Tentamen måtte vi lage selv, og så var det bare å gjette omtrent på hvordan den burde være ut fra de signalene som hadde kommet om den nye eksamen. Det er ille! Elevene våre skal altså i løpet av 2 1/2 år måtte høre lærere legge ut om tre ulike eksamensformer før voksenverdenen endelig får bestemt seg. Ikke rart de mister motivasjonen. Og når de i tillegg må ha årets første tentamen uten å få prøvd seg på den formen de faktsik vil få til eksamen, da minner det om en uprofesjonell styring av skolen. Det er flaut, det dårlig gjort mot elevene og det går bare ikke an.
Da Udir endelig fikk lagt ut eksamen, viste det seg at den igjen var blitt annerledes. Det viktigste er at det heretter skal være bare en skrivedag. Det har vi for så vidt visst en god stund. Om dette kunne jeg si mye. Elevene skal altså skrive to tekster på fem timer, – en på bokmål og en på nynorsk, en faglitterær og en skjønnlitterær. Det skal noe til å omstille seg fra det ene målføret til det andre på så kort tid. Dessuten vil de få en, sammenslått karakter. Jeg lurer på hvor mange virkelig gode karakterer vi får nå. For mange er det en utfordring å skrive på sidemålet, og dette vil nødvendigvis gjøre store utslag på resultatene.
Og så er vi tilbake der at det blir gitt bestemte skriveoppgaver til et oppgitt tema. Skriveprosjektet som jeg gledet meg til kan vi bare vinke farvel til. Jeg fikk jo heller aldri prøvd det.
Så vidt jeg har forstått kan det fortsatt gis respons, selv om dette ikke skal være det vanlige. Det morsomme er imidlertid at elevene nå kan bruke absolutt alle hjelpemidler. Det eneste unntaket er de kommunikative hjelpemidlene. De kan med andre ord ta med en minnepinne med alle de tekstene de tidligere har skrevet (- eller som deres superflinke søster tidligere har skrevet!) og bruke hele eller deler av dem om igjen. Sensorene skal læres opp i å bruke et spesielt søkerprogrem, Ephorus, for å avsløre elever som har tatt med andres tekster. Plagiat er fortsatt ikke tillatt (Tenk det, Hedda!). Og dette viser hvor tragikomisk disse stadige endringene er. En av lærerne fortalte at hun senest på tentamen nå før jul hadde gitt en av sine elever det glatte lag fordi han hadde skrevet en halvferdig tekst på forberedelsesarket sitt. Hvordan kunne du finne på det? Jeg har jo sagt? Det betyr jo at du har skrevet deler av eksamen hjemme! Er det mulig? Nå må hun gå opp i klasserommet og fortelle den samme eleven at til våren er det han gjorde helt og aldeles i orden, ja, det er nærmest anbefalelsesverdig.
Jeg lurer på om de rekker å lage enda en ny eksamensordning innen norskesamen fredag 23. mai. Det hadde ikke forundret meg!
Livet leker 