Daily Archives: 09.11.07

Bli til noe

Elevene våre går i tiende klasse, og snart er det tid for å velge videre skolegang. Det er vanskelig, for noen er det veldig vanskelig. De som vet at de uansett kommer til å lese videre etter videregående skole har det greiest. De begynner på allmennfaglig studieretning, og på den måten får de tre ekstra år å tenke på. Riktig nok må de styre retningen sin på allmennfag også, men ingen ting er bestemt før etter tre år, og man er betydelig mer moden når man er atten enn når man er seksten år gammel.

allmenn.jpg

Flere av de elevene som har tenkt seg en akademisk utdanning burde også velge yrkesfaglig studieretning. Vår datter er nå i gang med sin master i historie. Som en del av historieinteressen liker hun å lære om og studere historiske drakter. Om hun hadde tatt to år med formgivingsfag og så et allmennfaglig påbyggingsår på videregående, så ville hun fått både kunsthistorie og praktiske ferdigheter i klipp og søm i tillegg til studiekompetansen, – og hun ville trolig likevel studert historie. Men så langt tenkte verken hun eller vi den gangen. Det er viktig å vite hvilke alternativer som finnes der ute.

oversikt.jpg

Denne uka har det vært utdanningsmesse i Kongstenhallen. Hele hallen var full av stands med både elev- og lærerrepresentanter fra de ulike linjene. Den mest populære var hotell- og næringsmiddelstanden. Der vanket det nemlig smaksprøver 🙂 De hadde til og med en hel sjokoladefontene. Denne standen var også godt bemannet med elever som svarte villig på spørsmål.

mat1.jpg mat2.jpg matstort.jpg mat3.jpg mat4.jpg

Så kan man si at matvarefag er takknemlige fag å presentere. På standen til musikk, dans og drama fant jeg bare en lærer med en bunke brosjyrer. Det blir så mye mas å ha med elever, sa hun. Det er synd, for denne linja burde jo ha alle muligheter til å presentere seg selv på en inspirerende måte. Saken er kanskje at de ikke har noe behov for å selge seg selv. I motsetning til på hotell- og næring er det stor konkurranse om plassene på musikklinja.

fargestort.jpg tegning.jpg ryggliten.jpg

Og det var flere spektakulære stands. Alle de kreative fagene var godt representert med både elever og lærere. Her kunne man få klippet seg eller bli sminket. Hos blomsterdekoratørene var det satt opp et eget bord, og alle som ville kunne få prøve seg som blomsterbindere. Elevene på søm jobbet febrilsk, så der var det tydeligvis noen som hadde tatt med noe arbeide de lå etter med.

sying.jpg hatt.jpg kjole.jpg

Og midt oppe i dette gikk elevene mine rundt med store øyne. Noen var frampå og spurte og gravde. De har en idé om noe de vil, og da er det lettere å ta kontakt. A vil bli politi, og den unge politistudenten fikk kjørt seg da han satte i gang med å bombardere henne med spørsmål. Han var usikker på om han ville klare det, – unødvendig usikker, og da måtte jeg inn med noen kommentarer. Du kommer til å bli en flott politimann A.

tann.jpg politi.jpg

Også noen av allmennfagene fikk showet litt. Kjemi med farger og kok trekker alltid publikum. Men det er jo viktig at ungene skjønner at det ikke er dette som er hverdagen.

kjemi3.jpg kjemi2.jpg kjemistort.jpg kjemi1.jpg kjemi4.jpg

Og det er hverdager det handler om dette her, hverdager i utdanningstida og hverdager ute i jobb de neste førti åra. Det er viktig at elevene kommer på utdanningsmesse, – men jeg savnet foreldrene. Når elevene går sånn i flokk og følge på formiddagen, så er det mange roller som skal ivaretas. De har sine venner med, de prater og tøyser. Noen har kanskje noen hemmelige drømmer som de ikke vil avsløre i kameratgjengen. Dessuten var det tjoka fullt med folk denne dagen. Det gikk nesten ikke an å komme fram. Foreldrene var invitert sammen med ungene sine om ettermiddagen. Det forundrer meg at nesten ingen av foreldene i klassen min hadde vært der med ungene sine. På ettermiddagen var det god plass og store muligheter for en fin prat mellom alle parter. Det var ikke mange som prioriterte det.

gravestort.jpg sten.jpg mur.jpg

Når man går sånn på en utdanningsmesse blir man slått av hvor vanvittig mange ulike yrker som finnes der ute. Og på denne messa var det jo bare en brøkdel, og bare de vanligste yrkene som ble presentert. Det er ikke lett å finne fram i denne jungelen. Når man er ung har man ofte ikke lett for å løfte blikket. Det nære er så mer enn nok. Landbruksyrkene presenterte seg for eksempel med både maskiner og håndverk. De har et par flotte skoler her i Østfold, men nesten ingen av mine urbane elever var innom disse standene. Hadde de visst at de også kan få utdanning som handler om miljøvern på landbruksskolene, så hadde kanskje noen vurdert det.

sminke.jpg eske.jpg

Det begynner å bli et problem at elever faller av fra videregående skole. Det er ikke nok at alle har krav på tre års videregående utdanning, og at alle kommer inn. De skal ut i den andre enden også. Frafallet skyldes flere ting, og det er et komplekst problem som man nå forsøker å ta tak i. Ett tiltak er at vi på ungdomstrinnet har fått noen som heter programfag. Her skal elevene får et innblikk i andre fagområder enn dem vi vanligvis beskjeftiger oss med. De skal få en smak på videre utdanning sånn at det skal bli lettere for dem å velge riktig. Lett er det uansett ikke.  Jeg synes selv jeg kan alt for lite til å veilede alle dem som er i tvil. Utdannigsløpa forandres litt nesten hvert eneste år, og de får nye navn. Jeg henger ikke med. En elev ville bli rørlegger. Det var en utfordring å finne ut hvilket utdanningsløp han skulle velge.

feier.jpg arm.jpg

Det er heller ikke alt vi kan veilede på. Dagens unge må regne med å skifte yrke flere ganger i løpet av livet, og noen av dem vil kanskje komme til å jobbe i yrker som ennå ikke finnes. Vi krysser fingrene for at de finner noe de vil trives med. Mulighetene er der. I Norge i dag er det dobbelt så mange ledige jobber som det er arbeidsledige. Det forteller oss også hvor viktig det er at samfunnet vårt utdanner folk som er kvalifisert til akkurat de arbeidsoppgavene vi ikke får utført i dag. Det handler om bygg- og anlegg. Det handler om helsesektoren. Alt dette vet elevene våre, men det er en umulig oppgave for dem å tenke samfunnsøkonomisk når de velger yrke. Det skal de heller ikke. La oss bare håpe at vi kommer i mål likevel.

hair.jpg tre.jpg