Daily Archives: 08.11.07

Om å grine seg til noe

Vi prøver å gjøre så godt vi kan, strekke oss litt ekstra, si ja, gjøre det vi skal – og gjerne litt til. Når vi da for en gangs skyld spør om noe, så forventer vi et ja.

I dag spurte jeg om noe. Svaret ble et nei. Det er nesten utrolig at et så lite ord, tre små bokstaver, kan utløse så mye sinne. Jeg ble rasende. Jeg følte meg misforstått. Jeg følte meg underkjent. Jeg følte meg dårlig behandlet. Hva med alle som bare tar seg til rette, fikser og ordner så det blir som de vil? Hva med dem som spør om noe hele tiden? Alle de som ikke strekker seg en centimeter? For dem blir det nesten alltid ja.

Jeg sa alt det jeg følte og mente, – og litt til, – høyt! Kanskje ble noen andre lei seg.

Så ble et nei plutselig til et ja.

Om jeg er glad for det? Absolutt ikke. Jeg har en usedvanlig vond smak i munnen. Føler at jeg har misbrukt temperamentet mitt. Er redd for at jeg har grint meg til noe jeg egentlig ikke skulle ha. Jeg kan ikke fordra når folk griner seg til noe. Nå ble det ja, – men all gleden over det er borte. Jeg kunne like godt forholdt meg til det første nei.

Jeg tror at jeg forventer alt for mye av dem rundt meg. Jeg venter lenge før jeg spør om noe. Når jeg spør forventer jeg ikke bare et ja, – men et ja, selvfølgelig, kjære deg, så mye du vil og det skulle da blott bare mangle.

Jeg er flau.

Jeg er sur.

Mest på meg, – bare litt på andre.