Skolen vår ligger i skogkanten, og i skogen lever skogens dyr. Vi ser ikke så mye til dem. Bare ekorn og fugler vimser rundt hushjørnene i håp om å plukke opp noen leftovers fra matpakker som ikke falt i smak. Noen ubudne gjester flytter også inn. En hel musefamilie overvinter i kriker og kroker inne på skolen. Vi ser dem når vi er her på kveldstid og det er stille, – men det er en annen historie.
For noen år siden laget en gruppe lærerstudenter et fuglematerbur. Poenget var at det skulle kunne fylles fra innsiden av et innoverslående vindu. Ute skulle det beskytte fuglene fra å bli spist av katter eller andre sultne dyr.
Her om dagen satte vi det opp. Det passet glimrende utenfor det ene vinduet vårt. Jeg fylte på med epler, talgballer, solsikkefrø og brødsmuler. Fuglene lot seg ikke be to ganger. Allerede første dagen var det fullt i buret.
Foreløpig er det mest kjøttmeiser vi ser, men håpet er at det også skal komme andre fugler på brettet. Ekorn er faktisk også velkommen, men jeg er ikke helt sikker på om det kommer inn gjennom gitteret. Vi får vente å se.
Hyggelig underholdning er det i hvert fall, særlig for de elevene som har vinduet rett foran seg. Jeg ser nok at blikket glir bort fra tavla med Ibsen og over på fugleburet der det koker av liv.
Livet leker 