Velkommen til fjells

Golsfjellet i oktober er ikke å forakte, – og særlig ikke i et sånt flott vær som vi har hatt i dag. Fjellet i oktober kan være så ymse, men vi har vært heldige nesten hver gang. I fjor hadde vi sol og skikkelig varme. Fullt så flott var det ikke i dag. Dagen startet med pent vær uten sol. Sola hadde vært på fest i går og var litt bakfull, – men utover dagen, sånn ved lunsjtider, sluttet den seg til selskapet og ble ønsket hjertelig velkommen.

I går viste jeg dere dette motivet fotografert i fjor i strålende solskinn, men også i år går det an å se Bitihorn til høyre i bildet. Veiene som svinger seg gjennom dette landet kalles for Panoramaveien, – et navn den bærer med rette.

La det bare være sagt med en gang: Dette er en fjelltur der vi måler strekningen vi har gått i kilometer og ikke i mil, og dagens fangst skal heller være en øl enn en hare. Så er vi i hvert fall ærlige og ingen misforståelser oppstår.

Jeg vet ikke hva harejegeren vi møtte på Guriset har sagt til dem der hjemme, men faktum er at han var mer enn alminnelig animert, og det morsomme var at mens vi pratet med ham, løp en hare fram fra hjørnet på verandaen der vi satt. Den løp der uten noen som helst risiko for sitt liv, for denne harejegeren hadde ikke kjent igjen en hare om den svømte i ølglasset hans.

At turen i det hele tatt kommer i stand skyldes at to hyggelige mennesker gidder å invitere oss, ordne med bestilling og administrere hele gildet. Heldige oss som får lov til å være med. Vi er 28 mennesker i ulike aldre og utforminger. Mange av oss jobber på samme skole, og så er det andre venner og venners venner. Helgen har et fast og tradisjonsrikt program. I går kveld sovnet de fleste i god tid før midnatt, og etter frokost i dag la vi i vei på tur. Noen kjørte opp på Golsfjellet for å få en skikkelig fjellfølelse, men de fleste av oss gikk opp til Guriset. Der er det flott utsikt og riktig hyggelig. De gamle seterbygningene skaper en stilig kontrast til det moderne hotellet.

Selv om solen først kom i totiden, var det mye vakkert å se på både av natur og det mer menneskeskapte. Og når gutta skal tre av på naturens vegne, kan det være godt at de har kledd seg med farger som harmonerer med omgivelsene. Også i år kunne vi sitte ute en times tid, men så trakk de fleste inn i varmen.

På veien ned passerte vi Oset Høyfjellshotell, og der har de et vakkert, bitte lite kapell. Ett år vi var her, var det noen som skulle gifte seg der. Godt det var pent vær, for der inne er det ikke plass til mange gjester.

Så bar det tilbake til base camp som altså er Vesle Skaugum, flyvåpenets rekreasjonssted. Fly er det likevel få av. Det nærmeste vi kom var dette som fløy over hodene på oss.

Vesle Skaugum er et utrolig hyggelig sted. Hele huset bærer preg av stadige ombygginger, knoppskyting i alle bauger og kanter. Og akkurat nå holder de også på å bygge ut, blant annet for å få bad på noen rom. Unødvendig, spør du meg. Rommene er enkle, og vi skifter selv sengetøy og vasker før vi drar, men det er koselig nettopp fordi det er som det er. 

Om rommene er enkle, så kan man ikke si det om maten. Det er fantastisk mat her. Lunsjbuffeten i dag bugnet av lekkerheter, og vi fikk en smak av hjortefileten som vi visstnok skal få til middag i kveld. For denne herligheten betaler vi kr 750,- pr person for en hel helg, – inkludert fem overdådige måltider, – ett av dem en treretters middag på lørdag. 

Det deiligste med denne turen er at vi kan slappe av og ha helg. Når det er så mange på samme sted, behøver man ikke ha overdrevet sosial samvittighet. Her er det lov til å sette seg i stua for å lese eller gå på rommet for å få en liten lur før middag. Det er det de fleste gjør akkurat nå, men vi bloggere har som kjent et ansvar for å få ut dagens utgave 🙂

Klokken fire må imidlertid alle innfinne seg ute til De Øl-ympiske leker. Det lekes og lekes, men ingen må tro dette er bare lek. Her foregår en knivskarp konkurranse i viktige og velkjente sportsgrener.

Den mest populære er nok skyting med luftgevær, og det var nok en og annen som tok seg en liten eller en stor jeger for å få mot til å trekke av. Det kan være godt å ha noe å lene seg på enten det går sånn eller sånn.

Andre kjente idrettsgrener er blindsmaking av sjokolade (Merk brillene) og konstatering av produsent, kasting på stikka med gamle femører, sparking av sko og beføling og gjenkjenning av gjenstander i en eske. Kompliserte øvelser som krever utholdenhet, kondisjon og styrke.

Flere forsøk blir gjort på å bestikke dommeren. og noen ble observert i det de snek seg inn for å finne ut hvilke fabrikker som produserer de ulike sjokolademerkene. Så dypt ville selvfølgelig aldri jeg synke.

Og nå er det ettermiddag. Bålet har nesten brent ned, skoene står på matten ute og det er ro i hele leiren. Thv leser aviser og folk bytter på å benytte dusjene. På kjøkkenet står kokken og forbereder en treretters middag som vi skal nyte sånn i sjutida. Da blir det også utdeling av diverse høythengende priser og premieutdeling sånn at den flotte vandrepokalen sendes videre. 

Reklame