Ikke alle arbeidsdager er like vellykkede, og noen ganger tenker jeg at det måtte være deilig om klientene mine var poteter som skulle opp av jorden, bøker som skulle ryddes inn i hyller eller asfalt som skulle legges i ro på en vei. Elevene er ikke alltid like medgjørlige som poteter, bøker og asfalt. De har sine egne idéer om hva som er en vellykket dag, – og noen ganger korresponderer ikke deres idéer med mine.
Vi har fått studenter i klassen. Fire meget unge mennesker som skal være med oss i til sammen seks uker dette skoleåret. De kom for første gang på mandag, og denne uken bare observerer de. Det gjør noe med elevene når det plutselig kommer fire unge mennesker som bare er noen få år eldre enn dem selv inn i klasserommet. Enkelte blir litt gira av det, og så blir de urolige og skal vise sitt revir.
Sånt blir det irriterende uro av. Når jeg så er superforberedt med skikkelig forelesningsstoff, PowerPoint og gode oppgaver, så er heller ikke jeg god å ha med å gjøre når jeg blir tirret litt for lenge. Det ble litt gruff og irritasjon før mor fikk vist ungene hvem som er sjefen.
Heldigvis er de fleste dager på skolen mer enn gode, – og det må bli sånn som dette noen ganger. Særlig når
* jeg ikke har fått sove skikkelig natten før,
* klasserommet er fullt av unger og studenter som skal bli kjente med hverandre og føler hverandre på tennene,
* det er tirsdag og jeg tilbringer omtrent hvert minutt fra 0800 til 1400, inkludert pausene, i klasserommet
* telefonen ringer ustanselig fordi en fagperson må snakke med meg om en viktig sak,
* et langt møte står og vinker på meg etter at elevene har gått hjem.
Tenk om jeg kunne hatt full kontroll bestandig. Tenk om alt ble som jeg ville hver eneste dag. Det hadde bare vært så, så, så …. kjedelig?
Men sliten blir jeg. Og i morgen er det atter en dag, – og den skal forberedes nå, nuh, med en gang.
Og ingen dag uten lyspunkter. Noen av gutta i 10. har fått sansen for det feminine, for sminke og miming til musikk. De er ganske freske, synes jeg, når de legger det ut på YouTube, og etterpå tipser læreren så vi kan se det på storskjerm i klassen etter at forelesningen er ferdig:
De er nå søte også:
Livet leker 