Så var det tid for å høste inn årets grøde fra landbrukseiendommen vår. At denne eiendommen er på 430 kvadratmeter og ligger midt i en by, behøver vi ikke snakke så høyt om. Vi har likevel noe å høste.
Tidligere hadde vi båder solbær og rips, men de tok for stor plass på vår ringe plass her på jorden, så de ble rykket opp med roten. Nå har vi et plommetre, rabarbra og noen urter. Og så druer. Thv fikk den første til førtiårsdagen sin, og den dekket raskt hele sørveggen. Det er en concorddrue, og den trives fantastisk godt her i vår lune lille bydal. I fjor plantet han et par til andre steder i hagen, og også de ser ut til å trives. Det eneste som er sørgelig med å høste dem er at de er så dekorative der de henger foran vinduene våre.
For to år siden forsøkte Thv seg på vinlegging. Flaskene står fortsatt i kjelleren, og der tror jeg de blir stående. Selv om alt ble gjort etter alle kunstens regler på gamle, flotte vinballonger, ble det en sur affære. Vinen ble klar og fin å se på, og alkometeret viste riktig alkoholmengde. Men det hjelper ikke om alt rent teknisk er i orden når vinen smaker surt som py. Noen (jeg sier ikke hvem) håper nok på et mirakel, men han som utførte mirakler med vin bor ikke her lenger. I november skal vi ha et stort selskap med vinglade mennesker, og da er planen å smake på en flaske – for moro skyld. Det blir nok med moroa.
Det beste vi kan gjøre med druene er å safte dem, og det gjør vi. I dag har Thv plukket ned alt som er, og det ble over 25 kilo – tjuefem kilo! Slett ikke verst. Så ryker de i den gamle dampsafteren sammen med en passende mengde sukker. Det blir aldeles nydelig. Disse druene har en helt spesiell krydret smak og duft, og dampsafteren klarer å bevare alle disse aromastoffene. Det ble 18 liter saft!
Livet leker 