En helg forbi

En gang må arbeidet gjøres, og denne gangen ble det i slutten av ferien. Det er alltid travelt på skolen i oppstartfasen, og når været er fint, hender det jeg gjør dagene litt for korte. For å holde tritt med alle de deilige feriene vi har, skal vi lærere faktisk være på jobb mange og førti timer i uka. Det er helt i orden, og det skulle blott bare mangle. Det deilige er at det er opp til meg når jeg jobber. Det er et privilegium som ikke alle kan unne seg. Men jobben skal og må gjøres. Det er det jeg er betalt for, så her var det bare å sette i gang.

Likevel er det jo helt annerledes å jobbe hjemmefra enn på skolen. Her kan jeg velge både tempo og tidspunkt selv. Torsdag og fredag ble det ganske mange formiddagstimer med rettebunken. Så var den unnagjort. Jeg hadde en milelang liste over ting som skulle gjøres før mandag morgen, – halvparten skolejobboppgaver og halvparten husarbeidsoppgaver. Nå som det er søndag kan jeg stryke ut alle skolejobbeoppgavene,  – mens husarbeidsoppgavene fortsatt lyser opp på lista. Dit kom jeg aldri. Ja, ja – de går ikke noe sted, og jeg får alltid nye sjanser.

Natt til lørdag kom Marthe hjem, og det var et stort lyspunkt. Det er så deilig å ha henne ruslende rundt her i huset. Og heldigvis hadde hun også mye å gjøre. Så var vi i samme situasjon og satt her med hver våre bøker.

På lørdag formiddag måtte jeg være noen timer på jobben, men det ble også tid til en tur i hagen for å plukke blomster. Ennå er det nok å ta av, og visste jeg ikke bedre ville jeg trodd det var sommer.

På lørdagsettermiddagen laget vi deilig middag med lammekoteletter og rotgrønnsaker, og så inviterte vi mormor på mat. Hun vil også kose seg litt med eldstebarnet vårt.

Været har vært strålende i dag også, men jeg har dessverre ingen ting å fortelle om uteliv. Jeg har snudd ryggen til solen og laget PowerPoint om dramaets historie. Vi får studenter på teamet vårt i morgen, og deres plan måtte gjøres klar. Så skulle en gloseprøve lages, årsplaner og referater publiseres på klassens hjemmeside og så, og så, og så.

Det kan faktisk være deilig å sitte sånn ved et bord med en haug med oppgaver foran seg. Særlig når man har en datter som sitter med sitt på den andre siden av bordet. Det er i grunnen en liten porsjon hverdagslykke, – ikke så rent liten heller.

Og en liten tur ut ble det. Jeg fulgte Marthe til jernbanestasjonen og vinket henne av sted før jeg gikk hjem for å jobbe mer.

Og nå er jeg ferdig. Nabovenninnen har vært innom på en liten prat. Thv og jeg har spist ferdigkjøpt sushi, og nå er det kvelden.

Kanskje blir det tid til en film og et varmt bad før jeg kryper ned i dynene.

I morgen er atter en dag, og ute på veggen henger også noen arbeidsoppgaver og venter.