Etter en hektisk og hyggelig helg satte vi kursen for Lillehammer. Vi har bestemt at turen til Trondheim skal foregå i et rolig og hyggelig tempo. Planen var at dagen i dag, mandag, skulle brukes på Maihaugen og Bjerkebekk. Men den gang ei. Snakk om dårlig planlegging, men jeg hadde altså glemt at de fleste museer er stengt på mandager. Hvordan kunne jeg glemme det? Hvem er det som sto utenfor Versailles en julimandag i 1993 sammen med to forventningsfulle unger, for så å konstatere at alt var stengt? Riktig. Men overnatte skulle vi. Mølla hotell er en gammel aksjemølle som ble omgjort til hotell i 1992, – akkurat i tide til OL. Rommet var lite, men veldig koselig.
Fortsatt har Lillehammer veldig stort fokus på et OL som fant sted for tretten år siden. Det bar blant annet bildene på rommet vårt preg av.
Rommet vårt lå i 7. etasje i den gamle kornsiloen, og usikten ned var spennende. Gammel mølle = foss. Det sier seg selv, og akkurat den fossen som jeg syntes var ganske søvndyssende, den vekket Thv flerer ganger i løpet av natta. 
Og siden vi bodde i 7. etasje, tenkte jeg først at det var unødvendig å trekke for gardinene før vi skulle legge oss. Men så kom jeg til å tenke på Karlson på Taket, – den verste figuren Thv kan tenke seg.
Etter å ha sett på Kos og kaos på NRK har vi forstått at faren for at denne karen plutselig kunne kikke inn heller ikke er liten,
så vi dro for gardinene, – for sikkerhets skyld!
Frokosten ble inntatt i hotellets restaurant. Den burde selvfølgelig ha hett Gamle Møllekro eller noe sånt, men som så mye annet her i denne verden er den medlem av en kjede, – og den heter Egon etter Egon Olsen i Olsenbanden. Snakk om talentløst navn på en sånn gammel bygning!
Restauranten bar fortsatt preg av at den hadde vært kornmølle. Den gikk over flere etasjer, og trappene var de gamle. Over alt var det dekorert med gjenstander fra den gang det ble bedrevet møllevirksomhet her. Noe kjente jeg igjen, men mye var også ukjent. Det er kanskje ikke så rart, all den tid jeg aldri har bedrevet noe i nærheten av kornmaling.
Før vi la ut på veien igjen i dag, tok vi en liten runde i gågata. Statuen av Sigrid Undset og datteren Mosse minnet meg om det Bjerkebekk jeg ikke fikk se. Men Bjerkebekk går jo ikke noe sted, og det kommer flere sjanser.
Husfliden fikk også et besøk. Jeg måtte ha strikkegarn, må vite. Der inne hadde de utrolig mye lekkert husflidsarbeid. Mest av alt strikkeklær, men i en monter lå en bitte, bitte liten kniv i slire. Den var ment å brukes som ørepynt. Den står ikke høyt på ønskelista, men nydelig var den. 
Lillehamringene har vært flinke til å ta vare på byen sin. De gamle bygningene ligger på rekke og rad i gågata. De er nennsomt restaurert, og det er lite prangende reklameskilt å se.
Også her er det fortsatt mange spor etter OL i 1994.
Været var fint, og det var bare å sette seg i bilen og komme av sted.
Livet leker 