Jeg vil liksom ikke være ved det. Bak i hagen blomstrer roser og georginer, og i dag var det over 13 grader ute. Men ok, – det er høst. Uten tvil. Innimellom blåser og regner det, og alt det grønne er i ferd med å gå over i gult og oransje.
Utenfor huset vårt på gatesiden har jeg satt opp årets høstdekorasjon. På døra henger en fin krans i høstfarger, og potter og kar er tømt for slitne sommerblomster. I stedet strutter lyngen, både Erika og Calluna med sine lilla og hvite nyanser.
Og så er det kjelken. I hele sommer har den tjent som fotskammel og avlastingsbord. Nå er den høstdekorasjon, dekket av det jeg kunne finne av markens grøde. Jeg vet det er litt tidlig med gresskar, og det er lenge til Allehelgensaften. Men når den kommer er det nesten tid for adventpynten. Skal jeg ha noen glede av dette, må det opp nå.
Det skal bli spennende å se hvor lenge vinflasken får stå. Innholdet er ekte nok. For noen år siden satte Thv vin på over 20 kg av druene fra hagen. Den ble alkoholsterk – og supersur. Foreløpig har den fått stå i vinkjelleren. Jeg tror min mann håper på et mirakel, men hvis denne vinen blir god, vil jeg påstå at det er et mye større mirakel enn den gangen en viss snekkersønn gjorde vann til vin da de råka opp for drikkevarer i et bryllup han frekventerte. Det eneste som er ergerlig er at jeg aldri vil få se ansiktsutrykket til de eventuelle vintyvene i det de setter flasken for munnen. Piuv!!!
Aller hyggeligst er det om kvelden når stearinslysene er tent. Man føler seg ganske velkommen når det ser sånn ut på trappen i høstmørket.
Livet leker 