Daily Archives: 23.09.07

Rasisme eller … «klassisme»?

Rasismedebatter dukker dessverre og heldigvis opp med ujevne mellomrom. Dessverre fordi vi skulle ønske at rasisme ikke fantes, og heldigvis fordi det viser at vi tar de sakene som dukker opp på alvor. I år har både Obiorasaken og synet av Ali Farah som ligger hardt skadet i Sofienbergparken uten å få være med i ambulansen opprørt oss.

Her om dagen så jeg en debatt om rasisme på NRK. Tor Erling Staff er en person det ofte er vanskelig å være enig med. Han ser ut til å elske å være unyansert og å sette saker på spissen, og alt for ofte dreper han essensen i det han vil si med spissen sin. Denne gangen sa han imidlertid noe som har kvernet rundt i hodet mitt etterpå. Jeg kan ikke sitere ham presist, men han sa noe sånt som at dette handler vel så mye om klassisme som rasisme (Klassisme betyr jo noe helt annet, men i denne sammenhengen fant jeg ikke noe bedre ord. Når jeg tenker meg om, synes jeg i grunnen at dette er en god bruk av ordet.).

Jeg tror Tor Erling Staff er inne på noe viktig. Vi lever i et klassesamfunn, og mange med mørk hud stiller ganske langt nede i hierarkiet. Men gjør et tankeeksperiment: Hadde det ikke vært Obiora, men John Carew som var kranglete på et offentlig kontor, – ville det da endt med døden? Neppe! Hvis Kofi Annan hadde falt om i Sofienbergparken, og hadde tisset på seg, – ville han blitt nektet adgang til ambulansen? Neppe! Og hvis svaret er neppe på begge eksemplene, så har Staff et godt poeng.

I det siste har det kommet rapporter som forteller at rusmisbrukere og hjemløse blir utsatt for den samme behandlingen som Ali Farah ble utsatt for, – selv om de er hvite som indisk bomull. Det handler altså igjen om klassetilhørighet, om hvor du befinner deg på samfunnets rangstige.

Jeg ser det samme på skolen. Våre elever med utenlandsk bakgrunn sier stort sett at de ikke blir utsatt for rasisme. Jeg kan likevel se at de som er aldeles alminnelige, ikke utmerker seg på noe vis eller kanskje på negativt vis, – de er utlendinger, uansett hvor lenge de har bodd i Norge. De som utmerker seg, for eksempel ved å være flinke på skolen eller supre fotballspillere,- de er norske, selv om de har bodd kortere tid i Norge enn utlendingene. De har høy sosial status.

De siste dagene har Jaysuma Saidy Ndure blitt hyllet i sportsverdenen. Han har vunnet en seier i 100 meter sprint (Ja, for det er vel det han løper? Meg og sport!!!) for Norge.  Språket er gebrokkent, og mannen er brunere enn jeg noen gang kan drømme om å bli. Han ble norsk statsborger så sent som i 2006, men likevel står han allerede på Wikipedia som norsk friidrettsutøver. Det er han jo også. Og han får raskt høy status, en status som gjør at han neppe vil bli utsatt for rasisme, i hvert fall ikke hvis folk kjenner ham igjen. Vi hører jo av og til om kjente mennesker med mørk hud som blir utsatt for diskriminering. Når den som har forgått seg får vite hvem han nettopp har behandlet dårlig, blir han flau og ber om unnskyldning. Igjen ser vi at det handler om hvilken samfunnsklasse du tilhører.

Det aller viktigste er altså å ha høy sosial status på ett eller annet nivå. Det er mange minoritetsgrupper som blir utsatt for diskriminering her i Norge: mennesker med en annen hudfarge, rusmisbrukere og homofile Denne uka hørte vi at homofile ungdommer utsettes for vold, blant annet fra sine foreldre. Jeg hørte om en far som var rasende da han fikk høre at sønnen var homofil. Da kjæresten til sønnen siden viste seg å være en høyt profilert, kjent figur i samfunnet, – se da var det plutselig veldig stas, og faren fortalte stolt hvem sønnen var samboer med.

Det kan se ut som om en høy sosial status går utenpå alt det andre, enten det er hudfarge, seksuell legning eller til og med rusmisbruk. Jeg tviler på at Nini Stoltenberg blir møtt med den samme behandlingen som andre rusmisbrukere kan fortelle om.

Det blir ikke noe bedre av det. Det betyr jo bare at vi må sloss både mot rasisme og klassisme.

Det er nok å ta tak i!