Sykedag

Å være syk er i grunnen en jobb i seg selv, for man orker ikke noe annet enn nettopp å være syk. Det var jo ikke det jeg skulle bruke en solfylt lørdag til. Lørdagen er jo ukas premie. Men nå ble det visst sånn, og jeg har ikke lidd noen nød.

Sofaen i min varme stue er ikke det verste sted man kan være i denne verden. Jeg sov godt i natt, og sto faktisk ganske sent opp. Så kjørte jeg en liten tur for å hente våre abonnementsrundstykker og lørdagens aviser. Forpjusket og snørrete snek jeg meg inn til bakeren og var glad for at jeg ikke møtte kjente. Men avisene måtte jeg ha.

Frokosten ble inntatt mens jeg arbeidet meg gjennom hele bunken.

Det er alltid hyggelig med noen trøstens ord, og det har jeg fått både her på bloggen, på telefonen og på msn med kjæresten. Til tross for dystre besøk i Auswitch og denslags har han det visst aldeles strålende.

Så skulle det soves, og i løpet av dagen har jeg duppet av her på sofaen tre ganger. Mamma sier at man skal sove seg frisk, og det er kanskje noe i det.

Fjernsynsapparatet ble testet ut, men det var ikke vellykket, og jeg gidder ikke se bare for å se. Bloggverdenen har jeg derimot besøkt et par ganger, selv om diskusjonene i den norske avdelingen om menns forhold til andre menns voldtekter ble sterke saker.

Den siste boka i lesesirkelen lover imidlertid godt, selv om jeg foreløpig bare så vidt har begynt. Det er ikke noe som interesserer meg på TV i kveld, så jeg tror det blir meg og Hundehode.

Og har jeg lyst på noe mer lettfordøyelig, så ligger disse to og venter på meg.

Noen mennesker mister appetitten når de er syke. Det hadde vært en kjempefordel for kroppen min om jeg hadde hatt det sånn. Det har jeg dessverre ikke. Jeg har alltid lyst på mat. I dag også, – og middagen besto av en liten biff.

Nå skal jeg bevege legemet ned i kjelleren for å sette på dagens andre vaskemaskin, så har jeg i hvert fall gjort noe nyttig.

Det begynner å mørkne ute. Her inne er det helt, helt stille. Jeg hører bare en slags tikkelyd fra ovnen som står borte på gulvet. Kattene sover begge to.

Og ellers?

Ingen ting.

Slett ingen ting.

7 responses to “Sykedag

  1. Jeg har heller ikke fået udrettet meget, frygtelig forkølet som jeg var. Ryddet lidt op, læst lidt avis, lavet lidt mad til fryseren. Det ser hyggeligt ud med alle dine aviser og blade, og du må fortælle, hvad du synes om ‘Hundehoved’, når du er færdig, Hege …

  2. Jeg sitter faktisk her og leser den nå, og det må jeg. Jeg har nemlig bare boka fram til 1. oktober, så skal den videre i lesesirkelen.

  3. Du skal heller ikke udrette noget Hege, du skal passe på dig selv og sove og hvile og sove og hvile 🙂 Håber du snart er bedre tilpas.

  4. Nå går det bra. En dag til nå, så håper jeg å være klar for jobben på mandag.

  5. Du har da noget at se til, Hege, med alt det læsestof 😉

    Jeg blev aldrig vild med Hundehoved, selv om den foregår heromkring. Den er for omstændelig skrevet, efter min smag. Jeg husker at jeg havde en «kom så videre» fornemmelse, da jeg læste den.

    Rigtig god bedring 🙂

  6. Takk, Ella. Jeg er mye bedre nå.

  7. Tilbaketråkk: Hjernesvinn, dement eller bare glemsk? « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s