Daily Archives: 20.09.07

A room of my own

Så ble det ferdig, rommet mitt, – i hvert fall nesten. Veggene er malt, gardiner sydd og det meste er på plass. Fortsatt mangler noen lamper og litt kultur på veggene, men sånn er det alltid her i huset. Vi blir aldri helt ferdig med et rom.

Dette rommet har gått gjennom mange faser i de årene vi har bodd her. Da Marthe var liten sov hun her midt i oppussingsrotet i over ett år. Hun var 1 1/2 år gammel og sov i sprinkelseng. Senga sto borte i en krok, og rundt om sto alle kasser og esker som ennå ikke var pakket opp. Foran vinduene hang et laken. Å annonsere med at huset vårt var et renoveringsobjekt var å ta forsiktig i, – og barnerommene sto nederst på oppussingslista. Men jeg tror ikke ungen tok noen skade. Så ble rommet malt syrinlilla og ble Henriks barnerom. Siden har Marthe brukt det, og nå er det mitt.

romstort.jpg

Det er ikke så mye jeg har gjort. Veggene har fått et strøk maling, vinduene nye gardiner og så var det stolen. Det var fort gjort å få trukket den om. Det som tok tid var planleggingen av stoff og farger, og de økonomiske anfektelsene.

Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Bildet yter ikke fargen rettferdighet, for den er virkelig akkurat så varmt blodrød som jeg ville at den skulle være.

stolstor.jpg

Stolen gjør seg godt alene, men også med en pute – eller en katt. Akkurat den siste dekorasjonen bør jeg kanskje prøve å unngå hvis stoffet skal vare noen år.

pillow.jpg katt.jpg

A room of my own, ja. Det høres så flott ut. Egentlig er det noe forbaska tull og jålete luksussludder. Vi har et middels stort hus, og nå som Thv og jeg bor her alene har vi mer enn nok plass. Det har vi forresten alltid hatt. Huset har vært fylt med unger, våre og andres, katter, hamstere, rotter og hva ungene måtte finne på å dra hjem, og det har vært plass til alle. Riktig nok har hver kvadratcentimeter vært i bruk, men det var vel også meningen. Nå sitter Thv og jeg stort sett sammen i stua i hver vår sofa, og vi kunne klart oss med halvparten av plassen. Tidligere har vi tilpasset oss huset, nå må vi tilpasse huset til oss, og dette rommet er en del av den tilpassingen.

Ennå skal rommet brukes som soverom. Når Marthe er hjemom så vil hun bo her. Dessuten trenger vi jo alltid et gjesterom. Foreløpig sover C og M i samme seng på et annet værelse, men planen er at M skal sove her inne. Og sengen ser da innbydende nok ut.

sengstort.jpg

Oppussingen har vært et lavkostprosjekt, og det bærer blant annet gardinene preg av. De er kjøpt på salg på IKEA for lenge siden: 25 kroner for to superlange gardiner. Ikke verst. Og etter at jeg hadde sydd det jeg trengte til dette rommet, er det fortsatt en pakke igjen i skapet.

pute.jpg ikea.jpg

Vi er samlere av natur både Thv og jeg, og det er greit å kunne ha mine ting på et eget rom. Først og fremst har jeg samlet alt garnet mitt i skuffer og kurver. Når jeg skal få strikket det opp alt sammen er et åpent spørsmål.

garn.jpg

Og så er det feriepermene mine og ikke minst alle årgangene med Bonytt. Bare de fyller en hel bokhylle.

bokhulle.jpg permer.jpg bonutt2.jpg bonutt.jpg

Da jeg brukte rommet som arbeidsrom for et par år siden, syntes jeg det var deilig å kunne la påbegynt arbeide ligge framme. Når jeg jobber i stua, synes jeg at jeg må rydde opp etter meg. Det må jeg ikke her. En påbegynt rettbunke kan få lov til å ligge til neste dag, og skulle jeg få lyst til å bruke symaskinen, så kan jeg gå fra et halvferdig arbeide. Skrivebordet er det gamle kjøkkenbordet fra Thvs barndomshjem, og det gir gode assosiasjoner.

stearin.jpg skrivebord.jpg

For noen år siden ryddet jeg bort to store esker med nips og pynt. Jeg orket ikker mer dill og dall. Men det er noen ting jeg gjerne vil ha framme, og nettopp sånne ting kan få plass her på rommet mitt. Donald og Mikke Mus var noen av mine første leker, og det morsomme er at nå er de samlerobjekter.

donald.jpg lavendel.jpg

Foreløpig har jeg ikke hengt opp så mye på veggene. Som så mye annet er elefanten fra mine svigerforeldres hjem. Grunnen til at nesten alt gammelt her i huset er fra dem og ikke fra min familie skyldes det sørgelige faktum at begge Thvs foreldre er døde, mens mine heldigvis lever i beste velgående.

Det andre jeg har hengt opp er et portrett Hans Saenger tegnet av Thv da han var fjorten år gammel. På fredag var Thv på fest hjemme hos en kollega som nettopp hadde kjøpt nytt hus. Da Thv kom dit, oppdaget han at det var familien Saengers gamle hus, – dit han måtte sykle for å sitte modell.

elefant.jpg thv.jpg

Nå er det store spørsmålet om jeg kommer til å bruke rommet, eller om det bare blir et oppbevaringsrom for duppeditter, blader og kurver.