Daily Archives: 14.09.07

Politikkprøven

Så skulle de evalueres – igjen. Målet med skolegangen er at ungene skal vokse både faglig og personlig, – og vi tester om de har nådd de faglige målene. De fleste elevene liker det. At de liker å bli testet betyr ikke at de er glad for å ha prøver, – for det er de ikke. Men de er spente, forventningsulle og på høyt gear. De fleste av dem. Noen ytterst få ofrer det ikke en tanke, men i klassen vår er det ingen som har det sånn.

Vi har arbeidet med politikk i sju – åtte timer i uka nesten siden vi begynte i høst. Jeg har forelest. Vi har lest lærebokartikler, aviser og partibrosjyrer. Ugene har løst oppgaver og de har satt seg grundig inn i og presentert hvert sitt parti. Men hva har de lært?

Mye! Da vi hadde om dette emnet i åttende klasse var de nesten tomme i blikket. Siden den gang har flere i klassen meldt seg inn i et politisk ungdomsparti, og nå glimtet det til med diskusjoner her og der. Men det er vanskelig stoff. Heldigvis for dem får de alltid utdelt et ark med evalueringskriterier før vi begynner på et nytt emne. Det er ingen hemmelighet hva som er forventet av dem: Du skal kunne forklare disse ordene (parlamentarisme, sosialisme, demokrati osv), du må kunne forklare dette (hva et departement er, hva som er regjeringens oppgaver, hvilke problemer en koalisjonsregjering støter på, hvem som kan stemme ved valg osv) ….

På tirsdag fikk jeg litt vondt av dem, så jeg trykket opp prøveteksten på rosa papir og hengte den opp rundt på lure steder. Så fikk de beveget kroppen litt mens de føk takknemlige rundt og lette. Det er helt i orden at de vet hva jeg skal spørre dem om. Det største problemet denne gangen er språket. Hvordan klarer man å forklare hva som er mindretallsregjeringens utfordringer  Jeg er sikker på at mange foreldre ville hatt problemer med å komme seg gjennom dette stoffet, og så forventer jeg at femtenåringer henger med. Men hvis de skal våge seg til stemmeurnene om tre år, så må de føres inn i dette stoffet. Kunnskap om hvordan samfunnet fungerer er en viktig og nødvendig del av oppdragelsen til demokrati.

lese.jpg

I går hadde vi en forberedelsesøkt. Det er mange måter å lære på. Noen satte seg rundt en pc og laget det de kaller en fasit. Sammen finner de måter å forklare alt dette vanskelige, og så deler de. Andre sitter stille for seg selv og gjennomgår punkt for punkt på kriteriearket. For noen er det nødvendig å gå på en liten gruppe med sin spesialpedagog for å få et tilrettelagt opplegg. Atter andre ligger på magen foran de store vinduene. De leser, diskuterer og skriver sammen, – og så blir det litt tid til det sosiale innimellom. Det må også til når man er tenåring.

2.jpg ct.jpg

I dag var det prøve, 90 minutter med prøve. Vi gjennomførte den med 30 elever om gangen. Det er pip stille i klasserommet. Alle skriver. Noen tenker lenge, – og så kaster de seg over papiret. Enkelte forsøker seg med vinkeløyne over mot naboen og må stoppes med et kremt fra læreren. Viskelæret må fram, men heldigvis kan de ha så mange rettskrivingsfeil de bare vil. Dette er et muntlig fag. Hoder kløs, smykker tvinnes og noen ganger lyder et langt sukk.

blue.jpg viske.jpg

Så er de ferdige.

Foran meg ligger en formidabel rettejobb, og den må gjøres fort. De skal ha tilbakemelding så raskt som over hodet mulig. Prøven er det nest siste leddet i et undervisningsforløp. Først har vi en undervisningsperiode. Fordi vi skal ha prøve, går elevene så inn i en hektisk repetisjonsperiode. Og denne perioden forstår jeg ikke hvordan vi skulle motivert dem til uten testene. Så har de prøven, og den gir også fin læringseffekt. De gjør sitt ytterste for å formulere seg presist. Til slutt får de prøven tilbake, og jeg gjennomgår den med dem. Det betyr at misforståelsene blir rettet opp. Men det må skje øyeblikkelig, ellers så glipper det.

tvinne.jpg leseover.jpg

Mens noen fortsatt skriver, begynner jeg å rette dem som er ferdige. De som blir rettet i klasserommet gir sin tillatelse til det, for det står alltid noen rundt og kan se. I tiende klasse er det greit for mange. Jeg raser gjennom prøvene under elevenes skarpe blikk, og noen ganger blir jeg korrigert. Så teller jeg poeng.

I dag rakk jeg ganske mange før timene var over.

Etterpå satte jeg meg ved pulten min og gikk gjennom resten, fastsatte karakterer og førte dem inn. Vi har 59 elever. Prøven er på fire sider. Det ble en lang skoledag. Likevel liker jeg det veldig godt. Det er så morsomt å se hva de har fått til – eller ikke fått til, – og hva jeg har fått til og ikke fått til. Ofte kan jeg lese min egen tilkortkommenhet ut fra disse prøvene. Der mange unger har misforstått eller ikke forstått i det hele tatt, så ser jeg at det er min feil. Jeg har ikke vært presis eller grundig nok. Så tar jeg akkurat det en gang til.

Denne gangen var resultatet enormt bra. Helt fantastisk! Noen ytterst få har ennå ikke tilegnet seg det de skal, – men nesten alle kommer til å glise fra øre til øre på mandag.

Flinke, flinke ungene mine!