Sensommerbursdag

Etter at mamma begynte å bli en gammel dame, har det blitt vanskeligere å kjøpe bursdagsgave til henne. Hun har alt hun trenger, og det hun ikke har, – det kjøper hun. Jeg vil jo gjerne gi henne noe hun blir ekte glad for. Det er en ting hun synes hun får for lite av, og det er samvær med familien. Vel, – så spanderer jeg samvær i bursdagsgave, – samvær i flott papir med sløyfe på. I fjor fylte hun runde 70, så da slo vi stort på og dro til Göteborg. I år ble det Oslo. Det beste med denne gaven er at for at den i det hele tatt skal fungere, så må vi være med på moroa.

Jeg dro på jobben som vanlig i går morges, men klokka tolv pilte jeg ut av døra og hentet mamma. Så kjørte vi to inn til Marthe i Oslo. Der smugparkerte vi på NRKs gjesteparkering, for å finne parkeringsplass i Oslo er et mareritt, – et kostbart mareritt. Da jeg var liten på 1960-tallet, var NRK-klokka kjenningsbilde for NRK på TV, og nå bor Marthe ved siden av den.

nrk.jpg

Mormor hadde ikke sett Marthes nye hybel, så det startet med marsipanbløtkake der. Da vi gikk ut, ville Marthe vise oss den flotte butikken som holder hus i underetasjen på blokka hennes. Den heter Lille Lam, – et merkelig søtt navn på en butikk. Men det passer bra. Innehaveren heter Lam, – og han er slett ikke stor. Butikken ser egentlig ut til å være et lite hull i veggen, – men det er nesten ikke den ting du ikke kan få der inne. For ikke å snakke om de bugnende kassene på utsiden.

lamliten8.jpg lamliten7.jpg lamliten6.jpg lamliten5.jpg lamstort.jpg lamliten4.jpg lamliten3.jpg lamliten2.jpg lamliten1.jpg

Etterpå ruslet vi den korte turen opp til universitetet på Blindern. Mormor har aldri vært der heller, og det var moro å vise henne området. Det er praktfullt enten man er der for første gang eller er fast gjest. Det er som en hel by i byen.

Først kom vi til fysikkbygget. Det er et funkisbygg som ser ut til å være bygget på 1930-tallet, og Marthe fortalte at grunnrisset opprinnelig tilhørte et nyklassisistisk bygg som var det man opprinnelig hadde søkt om å få bygge. Men så tok ting tid, – og så ble bygget annerledes. Heldigvis, kanskje.

efy.jpg

Inne i foajeen er det fantastiske og veldig tidstypiske dekorasjoner på veggene.

veggstort.jpg vegg1liten.jpg vegg2liten.jpg

Det flotteste bygget på Blindern må være Universitetsbiblioteket. Det er lekkert både ute og inne, og ute ligner det faktisk litt på Den sorte diamant i København, – og den er jo også bibliotek. Her er det riktig nok ikke noe vann det kan speile seg i.

bib2liten.jpgbib1liten.jpg

Arkitektur og design er også et spørsmål om smak og behag. Dette bygget tilfredsstiller både smak og behag hos meg. Jeg liker alt: møblene, de store luftige rommene, de hengende, små lesesalene, lampene, auditoriene – og selvfølgelig alle de flittige maurene som vandret rundt på leting etter litteratur eller satt ivrig bøyd over bøkene en stekvarm fredag i september.

Det er håp for Norges framtid.

bib3liten.jpg bib5liten.jpg bib4liten.jpg bib6liten.jpg

Det var hyggelig å få se hvor det er Marthe tilbringer dagene sine. Nå kan vi lettere se henne for oss i et miljø når vi tenker på henne. Det er også godt å se at hun kjenner mange mennesker og har venner og bekjente. Da kan vi slappe av i forvissning om at ungen har det godt. Selv er hun ikke opptatt av det, men vi gamle synes det er morsomt å høre at hun av og til holder til i P A Munchs hus. Han var hennes tipp-tipp-oldefar. Hun har fortsatt etternavnet hans innbakt i sitt, – og nå går hun i hans fotspor gjennom historien.

Uten mat og drikke, duger kvinner ikke. Det var tid for middag. Etter anbefaling fra kusinen, hadde jeg bestilt bord på den vietnamesiske restauranten Xichlo. Det svarte til forventningene på alle måter. Her var det nydelige bord, søte kelnere og utsøkt mat.

forrettliten.jpg risliten.jpg matliten1.jpg matliten2.jpg

Det ble et langt måltid gjennom fire lekre retter, og jubilanten så ut til å kose seg.

mammaliten1.jpg mammaliten2.jpg

Ute hadde sommeren kommet noe forsinket. Det var 20 grader varmt, og alt som kunne krype og gå av mennesker var ute for å suge til seg en smak av sommer før det er helt slutt. Så varmt som det var denne kvelden hadde vi det ikke en eneste gang i hele julimåned. Uteserveringene var fulle av mennesker, og de som ikke satt, de spradet rundt i det fine været. Politikerne gjorde sine siste krampetrekninger før valget, men ingen så ut til å være særlig interessert. Nå var det sola og varmen som engasjerte.

Vi hadde god tid, så vi spradet sammen med alle de andre opp Karl Johan. Og ovenfor Stortinget tillot vi oss å nyte alle motorsyklene. Det er jo bare en super ide å reservere denne delen av Oslos paradegate for motorsykler.

sstort.jpg

Det var utrolig mye lekkert å se på. Men vil dere se, så må dere tåle at bildene er av elendig kvalitet. Det var så tett i tett med sykler og mennesker, at det var umulig å få tatt skikkelige bilder, men et visst inntrykk gir de vel. Ti dårlige bilder av motorsykler er kanskje i overkant mange. Men nå vet jeg tilfeldigvis at en del av leserne mine er interesserte i sånne kjøredoninger, så dette kan også betraktes som ren sevice.

Kan du finne en feil?

s10.jpg s9.jpg s8.jpg s7.jpg s6.jpg s5.jpg s4.jpg s3.jpg s2.jpg s1.jpg

Det morsomste hadde vært å fotografere eierne av tohjulingene, men det tar seg liksom ikke ut. De er et syn for guder. Menn og kvinner om hverandre, unge som gamle, – men med en sterk overvekt av dem som har passsert middagshøyde. Det er jo i vår alder man har tid og økonomi til å ha motorsykkel som hobby.

Så står de der, bredbente i sine flotte og ganske sexy skinndresser. At noen av dressene har blitt litt trange, ville det ikke falle meg inn å nevne. Armene har de litt ut fra kroppen, de får dem liksom ikke helt inntil. Akkurat det er ikke fullt så sexy. Blikket er hele tiden vendt mot deres egen sykkel, og så legger de ut om hestekrefter og ekstrautstyr, mens de prøver å temme det stolte smilet som hele tiden truer med å avsløre dem.

De er så søte at de er til å spise opp!

Så ble vi plutselig minnet om neste post på programmet. Nedover Karl Johan kom et hornorkester, og foran danset Johannes Joner og Anders Hatlo i sine flotte kjoler. Vi skulle jo på teater, og det om bare 25 minutter. Snakk om sporty skuespillere som slet seg ut med dans og sprell så kort tid før forestilling.

skuespillerestort.jpg

Arsenikk og gamle kniplinger er en morsom historie, og vi lo godt til tider. Likevel er nok ikke dette vår form for humor. Det ble litt for overtydelig, overpsilt og over alt mulig annet. Men det gjorde ikke noe. Uansett ble det et festlig punktum på en flott dag.

Så ruslet vi gjennom mørke Oslos gater, og fortsatt var det 18 grader varmt. Byen hadde roet seg litt ned, men det var fortsatt mange mennesker ute. På Youngstorget var det stille og nesten mørkt i Arbeiderpartiets flotte hus. Bare noen få lys minnet om at det var tre dager til valget. Denne valgkampen har ikke vært i nærheten av et vekkelsesmøte, og det forklarer kanskje teltet som var satt opp på torget under arbeiderpartirosa.

ap.jpg vekkelse.jpg

9 responses to “Sensommerbursdag

  1. Så skøn en ide, Hege, og hvor er du god til at tage os andre med på turen. jeg fandt fejlen 😉 og jeg griner endnu af din beskrivelse af de mandlige motorcyklister 🙂
    Endnu et sted at drømme om for os som har passeret middagshøjde (skønt udtryk)

    Og kigger du over på min side, har jeg tildelt dig en pris 🙂

  2. HUrra. Bildene jeg tok av mormor er med 😀

    Jeg tok med kaka på laivplanleggingsmøte, og den ble veldig godt mottatt. Nå er den helt borte. Og den ar jammen god idag også.

  3. Intet vondt om motorsyklistene, Lene. De var bare så søte, og jeg er sikker på at de blir litt annerledes når de får på den dressen. Og de er kjekke å se på, – det er de.

    Oops Marthe, jeg glemte å si at det var du som hadde tatt de to bildene: Bildene av mormor er tatt av Marthe. Og de ble jo fine.

  4. Det lyder som en helt igennem dejlig dag. Tak for betagende flotte billeder. Din mor er en nydelig dame. Min far fylder 85 år om et par uger, og han har netop ønsket sig oplevelser i stedet for gaver. Så vi skal på Revy-museet i København med ham, og han får også en overraskelse ved festen, hvor der kommer en visesanger og synger og spiller guitar.

  5. Det er ikke bare våre foreldre som etter hvert ønsker seg opplevelser i gave. Det tror jeg jammen jeg gjør selv også. Hvis ungene tok meg med ut på en hyggelig dag sammen med dem, så hadde det vært den beste gaven jeg kunne få. Jeg skal fortelle min mor at hun er en nydelig dame, Madame. Og hun er altså ikke gammel. Selv sier hun at hun begynner å merke alderen, men jeg klarer ikke forholde meg til det. Hun var i full jobb inntil i fjor, da måtte hun gå av med pensjon mot sin vilje. Hun er full av energi og engasjement, – noe man kan se et eksempel på på bildet. Det blir nok mange, mange flere bursdager.

    Lykke til med feiringen av din far.

  6. Flotte bilder – og beviset på at hovedstaden er variert og fargerik! 😀

  7. Visst er den variert og innholdsrik. Enda et bevis for variasjon finner du i det innlegget jeg laget sist søndag: En annerledes bursdagsfest, tror jeg den het. For første gang i mitt liv tenkte jeg at det kunne vært moro å bo i Oslo, – men da måtte det være i sentrum.

  8. Tilbaketråkk: Mormorbursdag « Livet leker

  9. Tilbaketråkk: Det ble Oscarshall i år. | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s