Alene hjemme 1

Thv har reist på leirskole, og han blir borte i en hel uke. Det høres merkelig ut, men det er første gang jeg er hjemme alene så lenge. Sist var i 1982, før vi fikk barn. Da var han på militærøvelse. Så kom ungene, og når en av oss var borte et par dager, så var alltid de hjemme og passet på oss voksne.

dobbelthjerte.jpg

Egentlig gledet jeg meg til å ha hele huset for meg selv. Men det er ikke helt som jeg trodde. Det er stille. Uhyggelig stille. Når jeg leser noe interessant i avisa, så har jeg ingen å fortelle det til. Plutselig så jeg ingen vits i å lage middag og dekke pent bord, og det var ingen som spurte om jeg ville ha en kopp te etter maten.  Til morgenen i dag holdt jeg til og med på å forsove meg. Klokkeradioen sendte ut både nyheter og kåserier, men det var ingen der som minnet meg på at det var på tide å stå opp.

dobbelthjerte.jpg

Mørkeredd er jeg også. Ikke veldig mørkeredd, men litt. Da jeg var barn hadde min far klart å overbevise meg om at det aldri var noe å være redd for, så da var jeg ikke det. Jeg stolte på pappa. Siden jeg ikke tror på spøkelser og den slags, måtte redselen eventuelt knyttes til farlige mennesker. De finnes. I 1979 var jeg på Interrail i fire uker. Da jeg kom hjem satte jeg meg til for å lese sommerens aviser. Og da ble jeg mørkeredd. Ei ung jente på min egen alder hadde blitt brutalt myrdet inne i sitt eget hus midt på lyse dagen. Morderen var en ung gutt på seksten år. Jeg glemmer aldri navnet hennes. Etter den dagen har jeg alltid vært litt engstelig når jeg er alene et sted hvor ingen ville høre meg hvis jeg ropte.

dobbelthjerte.jpg

Menn lever kortere enn kvinner, og Thv er eldre enn meg. Muligheten for at jeg kommer til å bli alene en gang er reell. Det må jeg tenke litt på. Jeg liker ikke tanken. De fleste familier i Norge er enpersonsfamilier. De har det altså så stille som jeg har det nå hver eneste dag. Det ville jeg nok trenge tid til å venne meg til.

dobbelthjerte.jpg

Det beste med å være alene hjemme er å komme hjem fra jobben til tomt hus. Da er jeg så sliten at jeg helst vil spise og holde kjeft. Men etter en times tid blir det tomt igjen.

dobbelthjerte.jpg

Det er egentlig rart at veggene ikke klapper sammen og lysene blinker nå som han har reist. På søndag måtte han opp til min mor for å få skikk på det elektriske anlegget. Noe hadde kortsluttet. Så ringte min venninne og lurte på om hun kunne få låne ham. Hun hadde kjørt bilen feil inn i garasjen så den satt fast. Senere måtte han fikse min pc som nektet å sende mail. Jeg får krysse fingrene og håpe at alle tenkniske duppeditter holder fred fram til fredag.

dobbelthjerte.jpg

Da kommer nemlig kjæresten min hjem igjen!

dobbelthjerte.jpg

11 responses to “Alene hjemme 1

  1. Jeg har heller ikke prøvet at være alene hjemme i rigtig mange år, og jeg er også mørkeræd, så jeg kan følge dig Hege.

  2. Men det er nå litt deilig også. Og i morgen kommer de to små, og da er jeg ikke mørkeredd, – merkelig nok.

  3. Det er man aldrig, når man skal beskytte nogle, der er mindre end en selv 🙂

  4. Sikke et hjertevarmt indlæg. Dejligt at læse, at du er så glad for din mand. Jeg synes også, her er så skrækkeligt tomt, når min mand en sjælden gang er væk.
    Vi må passe godt på vores mænd, så de bliver ældre end os selv, gå ture med dem, så de får motion, og lave sund mad.
    Og så håber jeg for dig, at pc’en makker ret, og at du ikke får andre overraskelser, mens Thv er væk.

  5. Jeg har ikke været alene mere end én dag, de sidste 13 1/2 år og kan godt savne det, for før det var jeg meget alene hjemme og nød det i fulde drag.
    Jeg håber du når der til hvor du også nyder det og at din ængstelse for mørket dæmpes.

    Det ville ikke være godt hvis PC’en gik ned, pu ha sikke en grim tanke 🙂

  6. Nå har det seg sånn, Madame, – at jeg er gift med en usedvanlig kjekk kar. Hadde det vært en annen, så hadde jeg selvfølgelig ikke skrevet så varmt om ham 🙂

    Og nå har jeg vært alene i to dager. Det ble annerledes enn jeg trodde. Jeg er mindre effektiv enn jeg pleier. Det er jo bare meg hjemme, så det er ingen dynamikk. Jeg har nok sittet litt vel mye i sofaen. Det beste tidspunktet å være alene, er rett etter at jeg kommer fra jobben. Det er godt at huset er tomt. Da er jeg sliten og orker nesten ikke snakke. Så lager jeg litt mat og spiser i sofaen mens jeg leser avisen. Men så kunne kan godt kommet hjem. Konklusjonen er at jeg liker bedre å være to.

  7. Der ser du! Når jeg sier at jeg såssant jeg kan unngå det aldri vil bo alene, og du sier at du godt kunne like det, skjønner kanskje nå hvorfor jeg, enslig eller ikke alltid vil ha samboere. Dersom du har valget mellom at situasjonen akkurat nå skal pågå for alltid, eller at du finner deg i at none «fremmede» (som ganske snart slutter å være fremmede etter at dere har bodd sammen en stund) skal se deg i pysjen med akutten og kanskje bli irritert over at du roter på kjøkkenet, – hva ville du valgt?

    jeg vet i alle fall hva jeg foretrekker.

  8. Beklager, Marthe, – men jeg hadde nok valgt å bo alene framfor å bo sammen med noen jeg ikke kjente. Selv om vi ville blitt kjent etter hvert, så er ikke det det samme. Men jeg vil aller helst bo sammen med pappaen din – og så med deg og Henrik når dere vil det. Skulle jeg bodd alene, så ville jeg nok måttet finne meg et mindre sted å bo, – kanskje – eller jeg vet ikke helt.

  9. Hm. Da kan jeg jo bare konkludere med at du tar feil 😛 Så enkelt er det ganske enkelt.

  10. Klø deg i øret, lille venn 🙂

  11. Tilbaketråkk: Beskyttet av to små barn « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s