Daily Archives: 26.08.07

Hva vil de egentlig, litteraturviterne?

De siste dagene har litteraturviterne vært skikkelig på hogget. Anne B Ragde har kommet med sin siste bok i trilogien om folket på Neshovd, – og vi gleder oss. Få fortellinger har klart å vekke sånn leselyst som Ragdes bøker om de tre odde brødrene og deres liv. Jeg har ennå ikke lest den siste, men det skal jeg. Jeg gleder meg til å følge fortellingen videre. Da jeg var på Gråbrødretorv i sommer, måtte jeg løfte blikket for å se i hvilken loftsleilighet det mon kunne være at Erlend bor sammen med sin Krumme.

i-dag.jpg

At bøkene er bestselgere er et faktum. Hvorvidt de blir stående eller utdaterte vet verken litteraturviterne, forfatterne, journalistene eller leserne. Men det er ikke uvanlig at gode, enkle fortellinger fortsetter å leve et aktivt liv på bibliotekene, mens de regelmessig, – eller kanskje heller uregelmessig, blir hentet ut av hyllene og lest av folk som er glade i en god historie. Kanskje leses de ikke av litteraturvitere, – men de er jo også ellers few and far between. Hvis romanene som skrives bare skulle leses av dem, måtte vi tatt ordet bestselger ut av ordlista.

Til tross for at jeg både er normalt utrustet og ganske godt informert om kriteriene for hva som er god fiksjon, kikket jeg likevel opp mot vinduene på Gråbrødretorv for å se hvor Erlend og Krumme bor. Og nettopp denne følelsen av gjenkjennelse og identifikasjon er det litteraturviterne nå karakteriserer som eksempel på dårlig kvalitet. Anne B Ragde er brautende og pratsom, sier Kjell Ivar Skjerdinstad i en kronikk i Dagbladet i går. Romanene er stereotype og de understreker alle våre fordommer. De er for enkle, de er overtydelige, og de overlater lite til leserens egen bearbeiding.

yesterday.jpg

Det er klart at noe av dette er riktig, – og også vi legfolk kan gremme oss over det samme som det Kjell Ivar Skjerdingstad skriver om her:

tekst1.jpg

Khaled Hosseinis Drageløperen får også sitt pass påskrevet. Han har nå ellers fått en påskrift i passet av meg også i sommer. Cathrine Krøger i Dagbladet mener Drageløperen også bekrefter alle fordommer, er full av klisjeer – og altså ikke er god litteratur. Selv er hun fornærmende overtydelig når hun belærer oss: Jo mer du leser, jo mer ser du hva som kreves for å få det til. Det er som når en snekker står og ser på et hus. Vi andre kan synes huset ser fint ut, men snekkeren oppdager svakheten. Thank you! Jeg tror vel mange av Ragdes og Hosseinis lesere har pløyet flere litterære linjer enn de fleste. Vi som leser disse forfatterne er jo det store, lesende publikum. Vi har selvfølgelig ikke lest flere sider enn litteraturviterne. Litteraturviterne har det jo som yrke, for pokker, – men likevel er det vi som er leserskaren. Vi har faktisk også lest vår Hamsun og vår Dostojevski med stor iver, – og det skal vi fortsette med. Likevel ønsker vi også Ragde, Hosseini, Lindell og Larsson velkomne. Heldig for oss, for det gjør vårt litterære koldtbord så mye mer rikholdig enn Skjerdingstad og Krøgers. Men ikke undervurder oss! Vi smaker også forskjell på rettene vi forsyner oss av.

Og hva er det egentlig de vil, litteraturviterne?

Skulle Ragde latt være å skrive Neshovdtrilogien? Skulle forlaget nektet henne å utgi den? Skulle vi andre unnlatt å lese den?

Skal forfatterne oppfordres til bare å skrive litteratur som er urolig og peker utover seg selv? Mener de at kun de underliggjørende og fremmede romanene skal utgis? Skal forleggerne holde igjen helt til de finner en ny Fosse?

Jeg skulle ønske Anne B Ragde ikke hadde tatt til motmæle mot litteraturviterne ved å si at de er ute etter å ta henne. Til tross for at jeg blir irritert, er det interessant å lese deres faglige innvendinger mot denne type romaner. Visst trenger vi litteraturvitere og litteraturforskning, og visst skal de skrive om litteraturen. Men det taler ikke til deres fordel at de undervurderer tusenvis av lesere ved å innta en belærende rolle.

Saken er vel heller den at spørsmålet om hva som er god litteratur har flere svar enn akkurat disse to litteraturviternes noe endimensjonale tilnærming. Litteratur kan fungere på flere nivåer, og vi trenger ulike typer litteratur til ulike dager. Sansen for den gode historien er et av kjennetegnene ved et menneske, og Den gode fortellingen og Den gode fortelleren har vært dyrket siden vi satt rundt leirbålene våre tilbake i menneskets urtid.

Fortsatt forstår jeg ikke hva det er Kjell Ivar Skjerdingstad og Cathrine Krøger vil.

Veloverveiet latskap

Det første jeg så da jeg gikk ut på verandaen i dag var min flittige nabo, Dag. Han var allerede i gang med å male.

dag.jpg

Selvfølgelig minnet det meg på den lange lista jeg selv har over gjøre-ting, – og maling er definitivt en gjøre-ting. Både på hytta og hjemme gjenstår det masse malearbeid etter en regnfull sommer. Fordi vi stort sett er flinke til å male alle de kvadratmeterne vi eier med utvendig treverk, er det likevel ingen umiddelbar fare for råte og sammenbrudd av eiendomsmassen.

Her i huset skal ingen ting gjøres i dag, og forklaringen på det er stor og gul og henger på himmelen. Det handler bare om dager før det er kjølig og mørkt. Riktig nok blir det lite utvendig maling da også, men det er andre oppgaver som venter. Mye av malingen må vente til neste år. Sånn er det med den saken.

middag.jpg

Dagen i dag skal brukes til nesten ingen ting, – i hvert fall fram til solen går ned. Og ingen ting består i å sitte i fluktstolen med avismagasinene jeg ikke fikk lest i går, stum beundring av blomster og planter, kald drikke i glasset, en liten lur midt på dagen, middag med kjæresten i utestua og ellers enda litt mer av ingen ting.

dam.jpg fluktlite.jpg glasslite.jpg blomstliten.jpg skylite.jpg

Jeg hører et svakt rop fra skoleveska mi. Det var noen oppgaver som skulle produseres. Kanskje jeg hører bedre etter utpå kvelden en gang, når den fantastiske sommerdagen uansett er forbi.