Så er vi i gang med å lære om politikk. Det ser heldigvis ut til at de har modnet noe siden 8. klasse, men forskjellene er store. Noen har ikke kommet et skritt videre, mens andre har meldt seg inn i et politisk parti siden sist, og begynner å få god oversikt. Fortsatt er det vanskelig. Veldig vanskelig!
Hver og en må lære seg det faglige stoffet på egen hånd, og i den andre enden vinker en skriftlig prøve. Til hjelp får de en PP-forelesning av meg. That’s it! Så må de spørre, lese valgbrosjyrer og snuse rundt på Internett. Det er ikke det verste. Og i dag kunne jeg trille inn en stabel med ikke mindre enn 14 pc-er til en verdi av 140 000 kroner eller noe sånt. Utstyret er i hvert fall på plass.
I tillegg til de individuelle studiene, skal de også jobbe i grupper. Hver gruppe skal presentere et politisk parti neste fredag. Det blir kaos i små hoder av sånt. Hvor skal vi begynne? Skal vi gjøre fellesoppgaven først? Er det best for meg om jeg lærer meg fagstoffet først? Det er jo det som skal evalueres i den skriftlige prøven.
Og sånn holder de på. Etter en times tid er planene lagt, og så kommer de i gang. Hos noen få fortsetter følelsen av forvirring til siste dag, – men de fleste får orden både på hode og arbeid.
Men det er vanskelig stoff:
Hvorfor heter partiet Venstre når det er et borgerlig parti?
Er ikke Siv Jensen leder i SV? Hun har jo blondt hår og snakker med sint stemme.
Er det kriminelt å arbeide svart? Det gjør jo pappa’n min!
Hva betyr egentlig solidaritet?
Det er slett ikke helt lett for læreren heller. Forsøk å forklare begrepet solidaritet så en femtenåring forstår det. En utfordring. Så må vi snakke om at noen ord og begreper har så mange fasetter at det tar flere år før man har fattet hele betydningen. Ordet må oppleves i ulike sammenhenger før alle brikkene faller på plass.
Og snart er det valg.
Livet leker 