Barnepass, arbeidssøndag og kjærlighet på film

Det måtte jo bare bare bli sånn. Det ble en jobbehelg.

Men det startet med kos. C og M skulle være hos oss fra fredag til lørdag ettermiddag, og denne gangen hadde de med storebror. De er et herlig trekløver.

Storebror er ikke like godt kjent i huset vårt som de to minste, men han fant seg fort til rette sammen med de to som er husvarme her. Og selv om det var kort tid, så rakk de både å leke i hagen og dra en tur på hytta.

Men i dag begynte alvoret, for i morgen kommer de: 59 unger som antagelig er mer enn ferdige med å ha ferie for denne gang. Nå har de lovet sin mor og far dyrt og hellig, at det er nå det skal skje. Det er nå de skal slå til med strålende resultater. De begynner i 10. klasse, og det er siste frist for å vise hvor gode de er.

Og gode er de.

Men skal det bli noen dreis på det, så må læreren være den første til å ha gjort jobben sin. Det er det læreren har gjort i dag.

I hele dag!

Siden det er kommunevalg nå i september, gir første emne seg selv: Politikk. Vi hadde en innføring i emnet da de gikk i 8. klasse, og det gikk slett ikke bra. Det gjør det aldri når de er så unge, men ett sted må vi jo begynne. Nå skal de få nesten det samme opplegget, og så får vi se om det har skjedd noe oppe i de små hodene på to år.

Nå har jeg fikset på en PP-forelesning, laget faglige mål så de vet hvor de skal være om to uker, satt sammen arbeidsgrupper slik at de kan presentere hvert sitt parti, laget prøve og evalueringkriterier. Ingen skal være i tvil om hva som forventes av dem.

 Nå gleder jeg meg!

En av oppgavene har jeg med i håp om å øke valgdeltagelsen. Alle elevene må være med en voksen til valglokalet på valgdagen. Så hvis foreldre eller besteforeldre egentlig hadde tenkt å stemme fra sofaen i år, så må i hvert fall en av dem ha en forklaring og en god grunn for å ikke stemme denne gangen. 

Mesteparten av jobben har jeg gjort hjemme, – men jeg måtte også en tur opp på skolen. Da jeg kom opp i gangen var det tomt og stille, og i klasserommet sto det 59 tomme pulter. I morgen ser det helt annerledes ut der. Bare vent!

Nå tror jeg at jeg inviterer med meg min kjære på kino. Jeg er ingen Lady, men hvis jeg tar med meg min Lover gjennom 33 år, så kan vi kanskje la oss inspirere av filmen. Det er premiere på den nye Lady Chatterly’s lover.