Merkelig merkedag

I desember er det 23 år siden vi begynte vår karriere som foreldre. Da var jeg 24 år, og Thv var 27. Det er lenge, lenge siden. Og selv om vi alltid har flere roller og tar på oss ullike hatter, så er foreldrerollen den som har lett for å dominere, – rett og slett fordi ungenes ve og vel er så viktig for oss.

I går flyttet Henrik til Trondhjem. Marthe hadde allerede bodd i Oslo i tre år, før hun hadde en liten gjesteopptreden her hjemme dette året. Men nå er altså begge ute av redet. Vi har sovet dårlig i natt, for ungen kjørte klokka ti i går kveld. Da hadde han først hatt full arbeidsdag med å pleie de gamle. Så var det mer pakking og rydding før han laget hjemmelaget sjokolademousse til kjæresten som kom for å si farvel.

Og nå har han reist.

reise.jpg 1.jpg 2.jpg

Vi har sovet dårlig i natt. Ute har det vært skybrudd nesten hele natten, og lyn og torden har revet mørket og stillheten i filler. Kanskje passet det godt, – for det er dramatisk at ungene flytter.

Da jeg klemte ham og ønsket god tur, så kjentes det underlig. Selv gledet han seg og var veldig glad og forventningsfull. Samtidig sa han at det føltes litt trist. Han er jo også alt for klar over at en epoke er over for alltid. Vi slutter aldri å være foreldre, og han slutter aldri å være sønn, – men barndommen og hjemmelivet er over. Heldigvis. For vi er jo glade for at ungene våre har blitt voksne og selvstendige, – at de lengter etter å komme i gang med sitt voksne liv, – at de har planer for studier og yrker. Det som hadde vært riktig ille, hadde jo vært her om han hadde blitt her hjemme og sittet tiltaksløs uten å vite hva han ville bruke livet sitt til.

Dette bildet har jeg over skrivebordet mitt på jobben. Det er tatt for over fem år siden i Henriks konfirmasjon. Det bildet forteller meg at vi ikke bare er mor og far og barn, – men at det også er to søsken som har hverandre.

ungene.jpg

Og det er ikke bare han som har lengtet etter det nye livet som begynner nå. Det har vi også. Vi vet bare ikke riktig hva vi skal bruke det til. Akkurat nå står vi i et hus som bærer preg av at halvparten av innboerne har evakuert den siste uken. Det er rotete. Fire rom står ribbet for mye av innholdet. De er slitte og tomme, – og nå skal vi fylle dem med nytt innhold. Thv er allerede i gang nede i kjelleren i Henriks gemakker. Der skal det bli dataverksted og furtekrok. Oppe skal jeg residere, – og det skal bli så fint.

Men rommene og huset er jo det minst viktige, for vi har alltid hatt den plassen vi trenger. Annerledes er det med hverdagsrutinene. I 23 år har jeg hastet hjem fra jobben, hentet unger, handlet, laget middag og innrettet livet mitt på at alle skulle ha en god og sunn hverdag.

Nå er det bare oss. Kanskje kan vi spise middag senere noen dager? Kanskje kan vi jobbe litt lenger på hverdagene og dermed få søndagsfri som andre mennesker? Det er mange muligheter som åpner seg, – og vi ser dem nok litt etter litt.

Men akkurat nå føles det litt tomt. Jeg liker å ha et høyt tempo og føle at jeg er viktig for familien. Nå må jeg minne meg selv på at vi fortsatt er en familie. Thv er her og jeg er her, – for ikke å snakke om våre ekstrabarn. Vi har alltid vært bevisste på at ikke alt vårt liv skulle dreie seg om ungene. Vi har våre felles og egne venner, våre hobbier, jobbene våre og først og fremst så har vi hverandre.

Og snart kommer ungen hjem for å feire jul.

6 responses to “Merkelig merkedag

  1. Ja, det er sandelig en stor forandring, når ens barn eller børn flytter hjemmefra. Og det giver så mange nye muligheder i ens eget liv. Det går nok noget tid, før I føler, det hele falder på plads. Der er en vis form for sorg eller afsked, når en livsepoke er slut. Vores søn flyttede hjemmefra for 10 år siden, da han var 18 år. Og efter en tid, kom jeg til at nyde, at der var langt mere tid til mig selv.
    Det er nogle kønne børn, I har!

  2. Takk for det, Madame, – det synes vi også at de er. Og vi har faktisk gledet oss til denne dagen. Det føles som om vi har fullført et stort og langvarig arbeidsprosjekt, – og nå er det over. Så spørs det bare hva som kommer etterpå. Akkurat nå er det bare rydding og oppussing.

  3. Det gælder vel også om at kunne åbne hjemme for venner og interessefællesskaber. Ud fra hvad du skriver på din weblog, kan jeg godt forstå at nu er det et stort opbrud og stor forandring.

    Det kan være svært at komme over, det ved jeg.

  4. Det er et veiskille i livet både for ungene og oss, – men vi er ærlige: Mest av alt gleder vi oss 🙂

  5. Vi er der vi også akkurat nå. Philip dro i militæret på onsdag og Danny og Ida flyttet jo for 2 år siden. Nå er vi sånn vi var før vi fikk barn for 21 år siden: 2 voksne og en hund. Underlig og rart. Men vi har funnet ut at vi faktisk har det nokså hyggelig sammen alene også. 🙂
    Og de kommer jo hjem på tur innimellom.

  6. Hei Lene, – så hyggelig at du er her. Det høres ut omtrent sånn som vi har det. Og vi har faktisk gledet oss til at dette skulle skje, både vi og ungene. Men det blir et nytt liv. Det merkelige er at vi savner dem litt akkurat når. Det er nok fordi situasjonen er så ny.

    Ha en fin dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s