En øl, en båttur, en sofa – og det var den dagen

Når vi er i København har vi lett for å ty til de vante stiene. Det er alltid noen butikker vi husker fra sist, noen restauranter som bød på noe godt og noen idylliske gater. Det er hyggelig, men på den måten blir vi jo ikke bedre kjent med byen. Severdigheter har vi ikke vært flinke til å oppsøke. Thv har lenge ønsket å besøke Carlsberg bryggeri, og i dag skulle det skje.

Noe av det første vi merket, var den velkjente lukten fra malttanker som blir luftet. Før det ble nedlagt for noen år siden, lå bryggeriet i vår hjemby like ved oss. Lukten av ølbrygging er noe våre unger er vokst opp med, og vi er alle glade i den. Men der stopper også likheten med vårt vesle, hjemlige bryggeri. For det første var dette flere kvadratkilometer større, bokstavelig talt, – og det oste av velstand. Bare kastanjeallèen opp til hovedinngangen var et syn.

På jobben snakker sjefen ofte om våre visjoner for arbeidsplassen vår. Det har visst sjefene gjort på Carlsberg også, og ingen skal klage på ambisjonsnivået.

Det var mye å se både ute og inne. For den nette sum av 40 kroner ble vi ført gjennom er fantastisk utstilling som blant annet viste øllets historie både på verdensbasis og på Carlsbergbasis. Det er ikke alle private museer som holder god standard, – dette gjorde det til overmål. Interessante tekster ble akkompagnert av bilder, gjenstander og filmsnutter. Og alt fungerte. De hadde også tatt seg bryet med å la det boble i kolbene i laboratoriet og dampmaskinen fungere. Nå er vi ikke bare oppdaterte på hvordan øl lages, men også på hvordan levekår og arbeidsvilkår kunne arte seg både for industriarbeiderne og deres patriarker i de gamle dager.

Og over alt var det rent og pent. Hvor rent og pent kunne vi se da vi besøkte stallene. Hvor disse hestene gjør fra seg, vet ikke jeg, – men borte var det. Det luktet deilig av hest og høy.

Nå kom vi ikke til Carlsberg for å lukte hester. Det var øllet vi var interesserte i. Og øl var det nok av. Bryggeriets samling består visst av 16000 flasker eller noe sånt, og her var det utstilt 13000. Noe for enhver smak og fra alle verdenshjørner.

Smake fikk vi også. Rundturen ble avsluttet med at alle fikk servert to øl i baren. Min kjære var mer enn fornøyd. Det er hva han kaller et skikkelig museum.

Så bar det ned til sentrum igjen. Til tross for den generøse øllen, var vi sultne og klare for lunsj. Det ble italiensk buffet i dag. Etterpå ruslet vi litt rundt i stredene og nøt alle de vakre husene. De har så fine farger, og over alt er det blomster og små havemøbler på gaten. Innenfor er det noe å få kjøpt for enhver smak, men jeg nøyde meg for det meste med å kikke i dag.

Vi hadde nemlig enda en post på programmet. Vi hadde bestemt oss for å gjenta en suksess fra mange år tilbake. Vi ville bli med på rundtur med en kanalbåt. Mye har skjedd langs vannkanten i København de siste årene, og det ville vi se. Dagen i dag var et utmerket valg for en båttur. Det har vært veldig varmt, og ute i båten luftet det friskt og deilig.

Den unge guiden orienterte oss om alt vi så i en imponerende fart, og det gikk på både dansk, engelsk og tysk. Mellom hver gang hun kom med ny informasjon, måtte hun minne oss på å holde hodene nede, for broene i København er lave.

Noe av det første vi fikk se var det nye operahuset som åpnet i 2005. Vi så det da det var under bygging, og det var blitt utrolig imponerende. Det ser ut til at operahus skal ligge ved vannkanten. Nå kjenner riktig nok ikke jeg til alle operahus som ligger med tærne i vannet, men jeg nevner i fleng både Sidney, Göteborg og nå altså i København. Og snart er vår egen opera ferdig i Oslos havnebasseng.

Det var ikke bare operaen som var ny og lekker ute på Holmen. Her har det jo vokst fram en fantastisk bydel. Nybygg lå side om side med restaurerte gamle bygninger, og de mest eksotiske leilighetene var kanskje de som holder hus der hvor den gamle torpedobåthangaren var. Tenk å bo på denne måten midt i København! Båtplassene lå bare et stenkast unna, og ungene badet i kanalen. Noe sier meg at dette ikke er de billigste boligene i byen. Men litt lenger borte på den andre siden av vannet ligger Christiania, og det så da ut til at de også hygget seg med det flotte været og det varme badevannet.

Det går også an å gjøre som denne karen her. Han hadde bundet farkosten fast i en påle, og der lå han og nøt sin ettermiddagsøl i sin ettermiddagsfrihet.

Et annet sted der det så ut til å være deilig å være menneske i dag, var i Christianshavn. Over alt var det mennesker som hadde slått seg til ved kanalkanten. Der satt de og spiste sin mat eller bare slo av en prat. Det er selvfølgelig også mulig at de er plassert der av København kommune for å fungere som idylliske dekorasjoner for turister, – sånne som oss. I så tilfelle fungerte det utmerket.

Her lå også gamle og nye hus side om side, – og jeg har ennå ikke bestemt meg for hvilken type jeg vil ha når jeg blir stor og kan ha et lite krypinn i København. Og skal det bli Holmen, Christianshavn eller Islands brygge? Bare jeg blir stor og velholden, så skal jeg nok få bestemt meg.

En annen av Københavns relativt nye bygninger er Den sorte diamant, – en del av biblioteket. Den er virkelig imponerende. Jeg tok mange bilder, men dette synes jeg ble morsomst. Snakk om kontrast, – de gamle husene som speiler seg i den nye, blanke fasaden. Og så båten vår da.

Ellers var det mye å se. Hva er dette for eksempel? Er det Cristo som har vært på besøk, eller er det ganske enkelt et tårn under oppussing?

Båtturen varte en drøy time, og vi syntes vi opplevde mye. Noe av det beste var likevel å kunne sitte stille og bare nyte utsikten og feriefølelsen. Det er ikke til å nekte for at man blir sliten i bena etter en sånn dag.

Og vi har opplevd mye mer, men nå må jeg stoppe. Bare denne lille her: Endelig fikk jeg anledning til å sitte stille i en av mine yndlingssofaer. Den kan du tro jeg har siklet på lenge. Hvor og hvordan jeg havnet oppe i den? Nei, – det får bli en annen gang.

Reklame