Vi sto opp tidlig i dag, – før syv, og så dro vi av sted med frokosten i hånda. Sola var lav over både bybroa og broa som deler Norge og Sverige, og det var ingen tvil om at vi endelig skulle få en varm og solrik dag. Vips så var vi i utlandet. Jeg skal ikke skildre turen nedover svenskekysten i store ordelag, for sannheten er at jeg sov i to timer. Det gjør jeg ofte når vi er på tur. Sjåføren sier at det er helt i orden, så lenge han kan høre på radio, og det kan han selvfølgelig. Jeg sover jo.
På turen nedover forsøker vi alltid å glemme at det har kommet en bro mellom Sverige og Danmark. Når vi skal hjem igjen, så husker vi den. Da skal det gå fort, og kjører vi broa tar det nøyaktig 5 timer hjem til døra vår. I dag skulle det gå langsomt, og vi tok fergen over Øresund. Målet var Strandvejen. Der har vi kjørt hver gang vi har skullet til København de siste 28 årene eller noe sånt, helst en gang i året. Strandvejen gir oss en følelse av at noe er annerledes enn hjemme. Blått hav og blå himmel, – og ikke å forglemme de vakre husene. Noen er små og søte, – andre store og prangende. Det er nesten så jeg kan føle hvordan bankkontoen min ber om nåde. Selv om de eldste husene er vakre, så liker jeg nok nyfunkisvillaene best. Noen steder ligger gammelt og nytt side om side. Hva galt har jeg egentlig gjort siden jeg ikke kan eie et bittelite hus langs Strandvejen?
I enden av Strandvejen ligger den gamle Strandmøllekroen. Der skulle vi ha lunsj. Og hvorfor skulle vi nå det? Fordi vi alltid har gjort det, – og fordi de har stjerneskudd. Strandmøllekroen er ganske loslitt blitt, – men likevel. I dag ble vi snytt. Det var stengt.
Så måtte vi bare kjøre videre. Vi hadde en avtale klokken tre, – og magen knurret. I stedet for å rote rundt, kjørte vi rett til bestemmelsesstedet – Gammel Kongevej. Der fant vi en hyggelig restaurant. Thv fikk sin hakkebøff, og forstå det den som kan. Bøffen, sausen og potetene er vel ok,- men et speilegg på toppen. Urrrggg!!! Selv valgte jeg en deilig wok. Det var rikelige mengder, og resultatet av det er at vi ikke kunne spise noen middag i dag. Etter to stykker brød i matpakke hjemme, er vi jo skrubbsultne til middag. Men varm lunsj klokken to har altså holdt i hele dag. Det får bli litt ost og brød i kveld, for vi har selvfølgelig investert i en Gammel Ole.
Da vi skulle bestille hotellrom til denne turen, – og vi var tidlig ute, – var det ingen å oppdrive. I hvert fall ingen i vår prisklasse. Så ble det en leilighet. Det har vi aldri prøvd før. Prisen var rimelig, omtrent som et billig hotellrom. Nå kan vi leke at vi bor i København i tre – fire dager. Leiligheten er bitte liten og veldig hyggelig. Det meste er lekkert og ordentlig. Men som det framgår av bildene, er det ett rom som skiller seg ut. Pytt – der er vi ikke så ofte. Det eneste som er merkelig er at verten tydeligvis bor i leiligheten selv når hun ikke leier ut. Vi føler oss litt som inntrengere når hennes toilettsaker står på badet, hennes klær er i skapene og hennes mat er i kjøleskapet. Vi får tenke at vi er gjester. Uansett er det deilig å kunne kokkelere og ordne litt selv. Det er grenser for hvor lenge vi orker å være ute i byen, og med egen leilighet – og attpåtil med balkong, kan vi føle oss mer hjemme.
Selv om det begynte å bli sent på dagen, måtte vi ut for å leke turister. Siden det var første dagen gikk vi like godt lysløypa. Dessuten skulle jeg ha noe småtteri på Søstrene Grene, – for sånt har vi jo ikke hjemme.
Etter tråkking opp og ned i solvarme gater, tok vi sikte på en Irmabutikk. Vi hadde tross alt et kjøleskap å fylle.
Og nå sitter vi her på verandaen vår og drikker et glass vin. På fanget har vi som vanlig hver vår PC, og det hele ligner mistenkelig på en kveld hjemme hos oss selv. Det er til og med vår grønne bil som står der nede i gården.
Livet leker 