Det er lørdag, det er sommer, det er verken strandvær eller innevær. På en sånn dag er det lite som slår en tur til Gamlebyen.
Vi tok med oss de to små, ruslet bort og tok ferga over elva. For de to små er alt som skjer spennende, – ikke minst en fergetur i friske bølger.
Fergemannen fikk betaling, men det var heldigvis ikke elven Styx vi skulle krysse, bare vår egen hjemlige flod som deler byen i tre deler.
Det er morsomt å leke turist i egen by, stå der og fotografere det samme som turistene. Kanskje de trodde jeg kom fra New York eller Århus, for rundt oss summet det på flere tungemål.
Da vi var i Nord Norge, lurte jeg på om de innfødte ser hvor vakkert de har det rundt seg, eller om de blir skjønnhetsblinde. Svaret fikk jeg i dag. Jeg har bodd her i byen i hele mitt liv, men jeg slutter aldri å nyte synet av de gamle husene og hele atmosfæren i Gamlebyen.
Vi startet med et besøk på torvet for å se hva de hadde til salgs på Frimarkedet. Over det hele sto Fredrik og passet på oss, – men jeg er redd han mistet oversikten i dag.
Som vanlig var det mengder av boder og allehånde varer til salgs. Men i dag var det også en enorm turistmengde. Vi gikk i kø over torvet, og bestemte oss for at vi venter til høsten med finkikkingen.
Så var det tid for lunsj. Det er mange serveringssteder i Gamlebyen, det ene hyggeligere enn det andre. Det hadde både tyskere, dansker og amerikanere også oppdaget. Det var fullt over alt. Riktig nok kunne vi få et bord, men ventetiden var lang.
Turistene er hjertelig velkomne. De bringer både liv og røre og arbeidsplasser til byen. Vi har gleden av å bo her hele året, og om et par uker er det stille og rolig i Gamlebyen. Da kan vi ta en tur tilbake for å gå på Frimarkedet, spise lunsj og hva hjertet ellers måtte begjære. Denne gangen satte vi kursen hjem til vår egen haveservering for å spandere en rask og rimelig lunsj på oss selv.
Livet leker 